Den norske bassisten Steinar Raknes, har de senere årene utviklet seg fra å være en relativt streit jazzbassist, til å bevege seg over i «americana» på en strålende måte. Jeg hørte han solo for første gang under Moldejazz for noen år siden, og oppdaget en glitrende sanger, ved siden av det jeg allerede visste; at han var en svært dyktig bassist.
Og hans kombinasjon av vokal og bass-spill, i et landskap som beveger seg inn i det svært amerikanske, gjør at hans musikk blir særpreget og original. Dette kom først til uttrykk på platen «Stillhouse» (2012), og oppfølgeren Down South» (2016) hvor han, sikkert er blitt påvirket av bookingsjef Rolf Bugge og hans nettverk «over there», fikk mulighet til å jobbe med dette uttrykket og denne type musikk.
På sin nye innspilling, «Chasing The Real Thing», har han invitert den amerikanske munnspilleren Mickey Raphael (Willie Nelson, Elton John, U2, Motley Crue, Vince Gill, Emmylou Harris, The Mavericks, Neil Young med flere), som fikk en viktig rolle i innspillingen, pluss vokalistene Ane Brun, Solveig Slettahjell og Unni Wilhelmsen, trommeslageren Per Oddvar Johansen (denne gangen på sag), fiolinisten Ola Kvernberg, saksofonisten Kjetil Møster og organisten Andreas Utnem.
Vi får en samling låter skrevet av Raknes, alle i et klart «americane»-landskap, pluss Julie Millers «All My Tears», Jimmy Webbs «The Moon Is A Harsh Mistress», som Radka Toneff gjorde udødelig på platen «Fairytales med pianisten Steve Dobrogosh, Lee Hazelwoods perle, «These Boots Are Made For Walking», Gram Persons «A Song For You», Gavin Sutherlands «Sailing», som var en landeplage med Rod Stewart nesten før Raknes var påtenkt og Bob Dylans «Maggie’s Farm», før de avslutter med to låter av Raknes.
Og hele veien er man langt inne i det deilige landskapet god «americana» er i stand til å frambringe. Raknes bass-spill er gjennomgående strålende, og hans vokale prestasjoner er umulig å si at kommer fra en nordmann fra Misund, på ei øy utenfor Molde. Hans uttale er som var han født og oppvokst på den støvete, amerikanske prærien, og musikalsk beveger han seg lett i den svært amerikanske musikken.
Ved siden av Raknes, får vi fine innspill fra Raphael, som trakterer munnspillet på en fremragende måte, uten i et eneste sekund «gå i veien» for Raknes. I tillegg gjør vokalistene, som opptrer i en fin backing-rolle, uforskammet bra. Kvernberg, Møster, Johansen og Utnem er med for å legge den siste finishen på musikken, noe de gjør på en fremragende måte.
Som du sikkert forstår, så synes jeg dette er en strålende innspilling. Steinar Raknes har laget nok en plate som passer perfekt i stunder der man trenger å slappe av fra dagens stress og utfordringer. Jeg syntes hans forrige plate var en perle, og hans nye langspiller ligger ikke noe tilbake for «Stillhouse» og «Down South». Fole kjækkt, Raknes!
Jan Granlie
Steinar Raknes (v, b), Mickey Raphael (harp), Ane Brun (v), Unni Wilhelmsen (v), Solveig Slettahjell (v), Ola Kvernberg (vio), Kjetil Møster (ts), Per Oddvar Johansen (saw), Andreas Utnem (org)
