Den norske gitaristen Stian Westerhus kjenner flere på grunn av hans samarbeid med vokalisten Sidsel Endresen, trioen PUMA, med trompeteren Nils Petter Molvær, Pale Horses, og flere soloprosjekter.
Han er født i Jådåren ved Steinkjer i Nord-Trøndelag den 2. april 1979, og har bachelorgrad i jazzstudier fra Middelsex University og en mastergrad fra Jazzlinja i Trondheim.
Opp gjennom de senere årene har han markert seg som en ytterst original gitarist, som befinner seg i krysningspunktet mellom jazz, eksperimentell rock og samtidsmusikk, og alltid går han sine helt egne veier i å utfordre gitarens ytelsesmuligheter og publikum.
På «Amputation» møter vi han alene, kun med gitar, stemme og trommemaskin. Innspillingen er gjort i Pitch Black Star Spragled Studio og i det praktfulle Vigeland-mausoleet i Oslo, hvor etterklangen er enorm.
Da jeg spilte denne plate første gang, så ble jeg ytterst overrasket. Her møter vi en gitarist, som er gjenkjennelig i mye av det han gjør, men musikken er mye med nedpå enn vi hadde trodd. Han bruker stemmen i utstrakt grad, i et landskap som nesten kan være en forlengelse av Robert Wyatt og de andre fra 70-tallets England.
Men han er fremdeles den eksperimentelle gitaristen, som utfordrer lytterne med spennende lydcollager og låter.
Vi får seks strekk, hvor alle er av det slaget at du blir sittende ytterst på stolen og lytte intenst til hva som kommer.
Westerhus gitarspill er originalt, og han trekker inn erfaringer fra flere musikalske leire, noe som gjør platen spennende fra start til mål.
Favorittspor: «How Long», en av de mer rolige partiene, hvor gitarspillet er strålende over hans helt spesielle vokal før trommemaskina kommer til og fullender et strålende verk.
«Amputation» er blitt en utfordrende, strålende og overraskende plate fra en av nåtidas mest interessante musikere, uansett sjanger.
Jan Granlie
Stian Westerhus (g, v, drum machine)
