Duoen Svaneborg | Kardyb, er et av Danmarks mest spilte jazzband de senere årene. Duoen består av Nikolaj Svaneborg som spiller wurlitzer, synth og piano og Jonas Kardyb som trakterer trommer og perkusjon, og de vant Danish Music Award Jazz i 2019 for årets nye danske jazznavn og årets danske jazzkomponister for albumet «Knob». Begge musikerne kommer fra Århus, og har stort sett spilt i nærområdet. Men de har også vært og spilt i hovedstadsområdet, uten at undertegnede har vært ute på byen for å høre dem.
Vi får 10 komposisjoner, som alle beveger seg trygt og godt innenfor den elektroniske delen av jazzen. Og åpningssporet, «Haven» gjør seg ytterst godt en sommerdag i haven med et glass leskende i høyre hånd. De to leverer en type musikk som ikke krever annet enn ører og hjerte av lytteren. Det er relativt lettbent musikk som litt for raskt glir inn i det ene øret, romsterer et kort øyeblikk inne der hvor hjernen skulle befunnet seg, før den sildrer mykt ut av andre.
Det vil si at musikken de fremfører ikke akkurat er en utfordrende øvelse for oss som lyttere. Det er fine komposisjoner, og spillet er fremragende. Men jeg savner et engasjement som går lenger enn bare inn gjennom det ene øret og ut gjennom det andre. Jeg vil ha overraskelser, jeg vil ha energi (selv om den ikke trenger å komme i form av hurtig synthspill eller trommespill i freejazzklassen).
Det er jo nesten umulig å la seg engasjere av de vi får servert på denne platen. Jeg forestiller meg at de ville hevet nivået i enhver café og hotellresepsjon i hjembyen, men å høre duoen over lang tid, er nok dessverre, ikke min kopp med tea. På deres forrige plate, fikk de vokalhjelp av den norske vokalisten Eline Hellerud Åsbakk, men hun er ikke med denne gang. Men hun har fått sin egen låt, «Til Eline», så kanskje savner de henne i studio denne gang? I stedet har de fått med trompeteren Jakob Sørensen på et par spor, og med hans inntreden i fjerdesporet, «Omvej», hvor han spiller mutet trompet, er han med på å løfte låten betraktelig, men dessverre ikke nok til at platen skal bli en gjenganger i mitt hjem, selv om dette kanskje er den hyggeligste låten på platen. Trompetspillet kunne, hvis man virkelig legger godviljen til, vært gjort av en klassisk trompetist eller en som har hørt mye på de aller siste innspillingene med Don Cherry.
Som du forstår, så er ikke «Haven» den platen som har ramlet inn i heimen de senere månedene som har satt seg veldig fast i den gode hjernehalvdelen. Men kanskje vil jeg plukke den fram igjen når den danske sommeren er over oss, og vi kan sitte i forhaven med ett glass hvitvin og ha gode (men mest meningsløse) samtaler, lene oss rolig tilbake, og nyte musikken som strømmer ut av vinduene på første sal, og få et nytt og bedre syn på denne duoen.
Jan Granlie
Nikolaj Svaneborg (wurlitzer, synth, p), Jonas Kardyb (dr, perc), Jakob Sørensen (tp)
