Svelia er en konstellasjon av svenske og australske musikere som har møtt hverandre i Göteborg. Frontpersonen i bandet er utvilsomt vokalisten Casey Moir, som jeg tidligere har hørt i duo med den japanske pianisten Naoko Sakata i en interessant duokonsert under Umeå Jazz Festival for noen år siden.

Musikken de fremfører er på mange måter veldig skandinavisk, samtidig som det er noe moderne, universelt over den.

Moirs vokal kan tidvis streife bort i noe i nærheten av Sidsel Endresen, uten at det blir like originalt og personlig som det Endresen gjør. Innimellom minner musikken også om en del eksperimentell jazz som ble gjort her oppe i steinrøysa på 80- og 90-tallet.

Trompetist Reuben Lewis spiller med en litt skarp tone i trompeten, og antakelig med en tone som ligger mye nærmere de klassiske trompeterne, enn for eksempel Arve Henriksen, Miles Davis eller Chet Baker.

Pianist Luke Sweeting er den som holder kontrollen over det eksperimentelle på innspilling. Sammen med bassist Johan Moir og trommeslageren Aidan Lowe, legger han grunnen for den improvisasjonen vi får fra Casey Moir og Reuben Lewis.

Åtte komposisjoner gjort av Casey Moir og Reuben Lewis, med et bidrag av Johan Moir og et fra Luke Sweeting, gjør musikken variert og interessant, men jeg har problemer med virkelig å komme inn i musikken. Kanskje fungerer det bedre i en livesituasjon, men det er ett eller annet med trompetlyden som sammen med det ordløse vokale uttrykket blir litt problematisk å forholde seg til. I tillegg savner jeg den gode melodien, og at bandet forteller meg en historie i den musikk de fremfører.

Jan Granlie

Casey Moir (v), Reuben Lewis (tp), Luke Sweeting (p, acc), Johan Moir (b), Aidan Lowe (dr)