Trommeslageren Tani Tabbal begynte å spille trommer som profesjonell da han var tenåring i Chicago. På 70-tallet flyttet han til Detroit, hvor han ble en mye brukt trommeslager innenfor alt fra mainstream til funk, fusion og freejazz. Her fikk han også mulighet til å jobbe med Jackie McLean. Men hans største musikalske tilknytning til Detroit ble med den relativt «hårete» og «ville» kvintetten Griot Galaxy, ledet av Faruq Z Bey, en saksofonist og afrofuturistisk filosof. Tabbal og bassisten Jaribu Shahid (fra de seneste utgavene av Art Ensemble of Chicago), fikk et nært forhold til Bey og lærte mye av han og bandet. Og som relativt ung spilte han med Oscar Brown Jr., Phil Cohran og Sun Ra Arkestra. Og senere har han spilt inn plater, gjort konserter og turnert med musikere som Roscoe Mitchell (13 album, blant annet «Snurdy McGurdy» og «Her Dancin’ Shoes»), David Murray, Geri Allen (de to fine platene «All Sides» og «Twilight»), Cassandra Wilson, James Carter og Craig Taborn, Karl Berger, Dewey Redman, David «Fathead» Newman, Evan Parker, Anthony Braxton, Oliver Lake, Muhal Richard Abrams, Henry Threadgill, Richard Davis,
Leroy Jenkins, Milt Jackson og Jackie McLean, og andrfe, og han har medvirket på mer enn 70 plateinnspillinger. Og før «Then Now» har han gjort fire plater i eget navn: «Before Time After», «Wizards», «Mixed Motion» og «Triptych».
På «Then Now» spiller han med bassisten Michael Bisio, som mange vil kjenne fra pianisten Matthew Shipps trio eller med Joe McPhee, og altsaksofonisten Adam Siegel, som er trioens yngste medlem, med kun noen få innspillinger på CVen, med Monkey Gone Mad, Luke Slott og Chris Pasin, og vi får 10 låter, hvor komponeringen er delt mellom Tabbal og Basio.
Og de starter med Bisios «Arrested Confusion», en noebop-låt som presenterer frioen på en fin måte. Og derfra og ut varierer musikken fra up-tempo-låter til fine ballader på en fin måte. Og andrelåta «Just Woke Up» av Tabbal, er et stjerneeksempel på hvordan en ballade for en slik trio skal gjøres.
Og med besetningen altsaksofon, bass og trommer, går tankene umiddelbart til altsaksofonisten Henry Threadgill, som Tabbal har spilt med tidligere, og hans utsøkte trio AIR med bassisten Fred Hopkins og trommeslageren Steve McCall (etter McCalls død, først med Andrew Cyrille og deretter Pheeroan Aklaff på trommer). Denne trioen var spesielt kjent for sine særegne versjoner av gamle «tyradjazz-låter» som de gjorde på sin, moderne måte, men det finner vi ikke så mye av på «Now Then». Men det er noe med tilnærmingen og spillet som minner om den legendariske trioen.
Adam Siegel har en relativt lys tone i altsaksofonen. Han er en utmerket tekniker, og hans kreativitet er absolutt på høyde med Threadgill. Det swinger upåklagelig hele veien, og sammen med et ytterst drivende og fint bass-spill og lekende og pågående trommer, blir dette en strålende innspilling.
Vi legger spesielt merke til Bisios bass-spill som hele tiden er svært viktig for at trioen skal ha det distinkte lydbilde den har. Men det man først legger merke til, er altsaksofonspillet, som hele veien er deilig å lytte til, og det er nok mange yngre altsaksofonister som kan lære mye av den måten han spiller på. Den mest anonyme i trioen er faktisk Tabbal selv, men hans drivende og lyttende trommespill er alltid til stede, som en pisk over de to andre, der det skal gå hurtig unna, og som dempende og cool støtte i balladene. Hør for eksempel på balladen å «Sun History Ra Mystery» av Bisio og den heftige «Now Then» av Tabbal – to ytterpunkter for å beskrive platas vekslende stemninger. Og når de runder av med Tabbals å «Inky Bu» har i alle fall denne anmelderen fått seg en svært hyggelig time med strålende musikk.
Dette er blitt en utmerket trioplate fra tre musikere vi ikke hører altfor ofte her på denne siden av «dammen». Men allikevel tre musikere man skal merke seg, og lytte til. For dette er intens, vakker og tøff jazzmusikk man ikke hører så ofte her hjemme, fremført av en ytterst spennende og samspilt trio. Og plateselskapet Tao Forms, startet for ikke så altfor lenge siden, av trommeslageren Whit Dickey, er et selskap man virkelig skal merke seg. De utgir ikke altfor mange plater, men de platene de har utgitt, og som har havnet på mitt skrivebord, har alle vært av utsøkt kvalitet.
Jan Granlie
Adam Siegel (as), Michael Bisio (b), Tani Tabbal (dr)
