I den senere tiden har vi merket oss saksofonisten Ola Asdahl Rokkones, som en av de mest aktive jazzmusikerne i Nord-Norge. Han er også aktiv innenfor det mer klassiske området, men jeg føler nesten at det er i den lyriske jazzen han trives best.
I Treskatresk har han med pianisten Andrei Kondakov, bassisten Vladimir Volkov og trommeslageren Jakop Janssønn i 11 komposisjoner gjort av de forskjellige musikerne i bandet, og det starter med den fine «Ballad» av Volkov, som er akkurat det den utgir seg for i tittelen – en ballade, som Treskatresk gjør akkurat slik en ballade skal gjøres. I «Wild Dog» av Rokkones får vi en litt annerledes stemning, og i likhet med åpningssporet, føler man den vakre nord-norske naturen tett på i musikken. Og da mener jeg ikke når nordavinden står på som verst, og det bare er så vidt man «står han a», men en kald vinternatt med nordlys og stille vær.
Og slik fortsetter det. «Kabelvåg» av Janssønn, går stille for seg, som om det er en tidlig morgen under Lofotfiske og den første fiskebåten glir ut fra kai ikke i Kabelvåg, kanskje, men heller Henningsvær, og setter veien mot de rike fiskeområdene, mens vi innlandsrotter sitter på en topp og ser på. Litt droneaktig, og veldig annerledes ann de to foregående låtene, men stemningsskapende og vakkert. Kondakov sin «Pat», er nok inspirert av gitaristen Pat Metheny, og har akkurat det rytmiske i melodiføringen som er typisk for Metheny, særlig på hans tidligere plater, mens Volkovs «Promenade», som åpner med fint bass-spill, akkurat er det den gir seg ut for. Her beviser Volkov at han er en bassist å regne med, mens Rokkones sin «Architeuthis» er tilbake til det lyriske og veldig nordiske. Og inspirasjonen til Garbarek/Stenson-kvartetten ligger helt oppe i solen.
Så får vi Kondakovs «Ukrainian Song», i noenlunde samme landskap, men med litt mer østlige spor, og jeg kan godt sette meg inn i situasjonen etter mitt en måneds lange opphold i den vest-ukrainske nyen Lviv, for mange år siden. Den litt melankolske stemningen, det glade folket og den gode atmosfæren dukker opp igjen når jeg hører denne låta.
Volkov har skrevet «Blues», som nesten er en fortsettelse av «Ukrainian Song», men med langt fra like mye melankoli, mens Janssønns «Hospital» heller i en annen retning, er mer impro og mer klagende, men likevel fin.
Så går kvartetten inn for landing med Rokkones sin «Operation Tormac», en lys og vennlig låt i det nordiske landskapet, før de runder av med Kondakovs tittelspor, «Man In The Sea», som er nesten den perfekte avslutning på platen. En låt som gir håp og som burde føre denne kvartetten videre på sin reise, ikke bare i Nord-Norge og kanskje også i Russland, men også til resten av Norden og Europa.
De fire musikerne er utvilsomt fire musikere som trives i hverandres selskap. De er alle dyktige på hvert sitt instrument, og selv om musikken føyer seg godt inn i den nyere, skandinaviske lyduniverset, hvor så mange musikere føler seg bekvemme i dag, så synes jeg de fire har mye å komme med.
La det være med at inspirasjonen tilbake til for eksempel Garbarek/Stenson-kvartetten er rikelig tilstede, men det burde ikke være noe som helst galt i det. Av de mange platene som har dukket opp de senere årene med akkurat disse inspirasjonskildene, synes jeg Treskatresk er noen av de som kommer best fra det.
Jan Granlie
Ola Asdahl Rokkones (ts), Andrei Kondakov (p), Vladimir Volkov (b), Jakop Janssønn (dr)