I de senere Ärene er det flere jazzmagasiner med lang fartstid som har endret navn og fokus, for Ä gjÞre et krampaktig forsÞk pÄ Ä fÄ nye og flere lesere. Ett av verdens eldste jazzmagasiner, svenske Orkesterjournalen, skiftet navn til JAZZ, for noen fÄ Är siden. Og nÄ har danske JazzSpecial endret navn til det litt merkelige og sprÄkforvirrende All That⊠jazz med mere.
JazzSpecial har i lengre tid jobbet med en omlegging, ikke minst av sin hjemmeside, men ogsÄ med magasinet. De har i mer enn 30 Är vÊrt det ledende jazzmagasinet i Danmark, hele tiden med fokus pÄ jazz som det aller viktigste. I de senere Ärene har det vÊrt krefter som har Þnsket et litt annet fokus i magasinet, og at de skulle skrive om et bredere musikkomrÄde enn kun jazz. Og det var med stor spenning jeg Äpnet det nye bladet for Ä se om mye var endret.
For noen Är siden, i starten av planleggingen av det nye magasinet, hadde salt peanuts* et mÞte med JazzSpecials ledelse om et samarbeid. Et mulig samarbeid som strandet pÄ grunn av flere ting. Senere har de forsÞkt Ä fÄ til samarbeid med flere jazznettsteder i Danmark, uten hell, fÞr de fikk til et samarbeid med side33.dk.
Den nye redaktÞren, Mads Kornum, skriver i lederartikkelen, eller i en slags velkommen til-artikkel, at det nye bladet vil fÞlge den Änd som JazzSpecial var basert pÄ, men i tillegg vil de forsÞke Ä bygge pÄ og utvide stoffinnholdet. Dette gjelder sÊrlig pÄ det nye nettstedet allthat.dk, som erstatter magasinets tidligere, relativt statiske, kjedelig og intetsigende hjemmeside. Ideen er Ä presentere nyheter, anmeldelser med mer hver dag, for at nettsiden skal bli et sted man bare mÄ besÞke for Ä holde seg oppdatert.
NÄ har den nye hjemmesiden akkurat blitt lansert. Men her forefinnes det altfor mange «barnesykdommer» til at vi kan si noe endelig om den. Men allerede nÄ kan vi si at Ä bruke maler for platecovere i «bokformat», det vil si et format som ikke fungerer for platecovere, ikke holder de kvalitetsmÄl vi mÄ kunne forvente etter flere Är med utvikling av siden.
All That⊠jazz med mere pÄ papir
Men fÞrst og fremt er det papirmagasinet vi vil se pÄ i denne omgang, sÄ fÄr vi vurdere nettsiden grundigere senere. Og jeg mÄ innrÞmme at jeg ble skuffet etter Ä ha bladd gjennom All That⊠jazz med mere nr. 189 (de fortsetter nummereringen etter JazzSpecials 188 utgaver).
Ja da, designet er endret til noe som kanskje er «hippere» og mer innenfor det moderne, danske magasindesignet. Men det er dessverre ikke nok til at undertegnede jubler over resultatet. Det virker nesten som om at man fÞrst har bestemt sidetallet, for deretter Ä forsÞke Ä fylle sidene med stoff, i alle fall i dette fÞrste magasinet. Dette har fÞrt til at altfor mange sider har fÄtt altfor mye luft, noe som gjÞr at magasinet virker tilfeldig sammensatt og uten «flyt».
Utvidet stoffomrÄde?
NÄr ideen med nytt navn, nye profil og ny «start» skulle vÊre basert pÄ at man ville utvide stoffomrÄdet til ogsÄ Ä innbefatte andre musikkstiler, synes jeg redaksjonen har bommet fullstendig. For her er det eneste som er «nytt» en omtale av Tom Waits sin plate Bone Machine fra 1992 (hvorfor i all verden er denne platen trukket fram? Serien den er presentert i kalles «De udÞdelige», men er Bone Machine den platen i Tom Waits sin katalog som virkelig trenger oppmerksomhet? I tillegg for vi en prisverdig og god artikkel om Savage Rose og om tekstene pÄ den utmerkede platen Wild Child. Resten kunne gÄtt fint inn i et av de 188 tidligere utgavene av JazzSpecial.
Her kan vi lese artikler om verdensmusikeren Nulle, trommeslageren Cornelia Nilsson, som ogsĂ„ pryder forsiden med et bilde som ikke gir en eneste idĂ© om at dette er et musikkmagasin (hun ser nesten ut som en revisor), pianisten Peter Rosendal, minneord om Torben Ulrich og Michael Friis, en artikkel om den «nye» bĂžlgen av ung, dansk jazz (som ikke er den nye, danske jazzen i det hele tatt), og en artikkel om vokalisten Camila Dayyani, som kanskje er mer verdensmusikk enn ren jazz. JazzSpecial og Jazzcups evige jazzidealist, SĂžren Friis, har et fint essay om seg selv og Billie Holiday, og vi fĂ„r en artikkel om Jason Morans nye plate, From The Dancehall To The Battlefield, om Morans forhold til James Reese Europe (22. februar, 1881 â 9. mai 1919), berbeidet og oversatt av SĂžren Friis. Vi fĂ„r intervju med amerikanske Jonatha Brooke, som besĂžkte Danmark under Ă„rets Vinterjazz, og vi fĂ„r et intervju med Nils Bo Davidsen (det var jammen pĂ„ tide!), pluss en samtale med Franz Beckerlee, som var et viktig medlem av blant annet det legendariske, danske rockebandet Gasolinâ. I tillegg fĂ„r vi et utvalg plateanmeldelser, som fra nĂ„ av er utstyrt med «terningkast» eller poengsetting (fra 1 til 6). Og pĂ„ disse sidene, hvor hver anmeldelse har fĂ„tt nesten skremmende god plass, er det kun jazzrelaterte plater. SĂ„ avsluttes magasinet, som de alltid har gjort, med Jazzklubben, plateklubben som alltid har vĂŠrt den Ăžkonomiske bĂŠrebjelken for magasinet.
Det vil si at sÄ godt som alt innhold i papirmagasinet ikke er nevneverdig endret fra JazzSpecial. Og jeg er redd for at det ikke vil fÞre til at papirmagasinet fÄr en eneste ny leser, men heller fÊrre, siden man, samtidig, satser sÄpass mye pÄ nettsiden, som er gratis.
Same shit, new wrapping
Jeg hadde virkelig tro pÄ at det nye magasinet ville gi meg som leser utvidet kunnskap om den danske musikken. I stedet fÄr jeg akkurat det samme som tidligere, i et design som gjÞr at magasinet fremstÄr som tilfeldig og uten «flyt». Jeg savner «Blindebukken». Jeg savner mer om den nye, kreative, danske musikken, og jeg savner at magasinet skal ta noen steg utenfor egen «andedam» og for eksempel skrive om hva som skjer i Sverige, Norge, Finland og Island, for Ä ta de nÊrmeste nabolandene fÞrst.
All That⊠jazz med mere, er et samarbeid med nettstedet side33.dk, som var/er drevet av den nye redaktÞren. NÄ er jeg redd for at det nye magasinet vil gli mer og mer over til Ä bli et rent nettmagasin, og at papirutgaven vil forsvinne litt etter litt, om det ikke satset mer resurser pÄ papirmagsinet.
Jeg er overbevist om at den mÄten man lager det nye papirmagasinet pÄ, er en dyr mÄte Ä produsere et magasin pÄ. Her kunne man spart inn nesten en god del av sidene ved Ä velge en «tettere» design og bedre «flyt» i artiklene. Men hvis redaksjonen mener at ved Ä skifte navn, vil de fÄ en ny «vÄr» for papirmagasinet. Hvis de mener at nettmagasinet og papirmagasinet vil utfylle hverandre pÄ en god mÄte, som ogsÄ er bÊrekraftig Þkonomisk, tror jeg det danske medielandskapet ser temmelig annerledes ut enn i resten av verden. For slik nett- og papirmagasinene ser ut nÄ, vil det nok ende opp med at det gode, gamle papirmagasinet forsvinner til fordel for nettutgaven.
All ThatâŠjazz med mere?
Det danske sprÄket er, pÄ lik linje med en del andre smÄ sprÄkgrupper, et sprÄk som kjemper for sin eksistens. Jeg vil hevde at nÄr man velger Ä kalle et nytt, dansksprÄklig magasin, All That⊠jazz med mere, er man med pÄ Ä gjÞre det danske sprÄket enda mer engelsk, i stedet for Ä gjÞre en innsats for Ä bevare det danske sprÄket. I Danmark merker man, adskillig mer, enn for eksempel nÄr det gjelder svensk og norsk og, ikke minst, finsk og islandsk, at sprÄket «vaskes» vekk og at danskene bruker mer og mer engelsk som skrift- og talesprÄk. Hvis ideen er at man skal fÄ flere lesere, kanskje sÊrlig yngre lesere, av Ä gi magasinet et engelsk navn, med litt dansk tillegg, er de med pÄ Ä gjÞre det danske sprÄket enda mindre tilgjengelig.
Jan Granlie
(tidligere skribent i JazzSpecial og medarbeider i Jazzcup)