Anneli Drecker er, etter min mening, den beste, norske vokalisten utenfor det rene jazzsegmentet. Hun har helt siden tiden med Bel Canto laget musikk som formidler en inderlighet og en åpen tilnærming til stoffet som jeg liker godt.
Hennes forrige innspilling, «rocks & straws» som kom i 2015, fikk utmerket omtale på salt-peanuts (les anmeldelsen her). Og om mulig, så sier vi at hennes nye utgivelse ikke er noe dårligere.
Vi får åtte låter, som alle er komponert av Drecker, med vekslende musikalsk backing, men hele veien med en idé om hvor hun vil med musikken. Dette er kvalitetspopmusikk som nesten ingen gjør henne etter. Hun skriver gode tekster, og selv med strykerarrangementene i de fem første, pluss den sjuende låta, fungerer det nærmest perfekt. Og når hun på sistelåta, «revelation for personal use» har med Radik Tyulysh, som nærmest joiker, så blir det hele veldig nord-norsk, eksotisk og flott.
Hennes stemme varierer fra det silkemyke til omtrent så rått som en kvinnestemme kan være, og det musikalske selskapet gjør akkurat det hun vil. Kanskje er stoffet på denne platen det nærmeste hun har gjort Bel Canto siden 90-tallet, og jeg føler at mye av stoffet har mye av den tiden i seg, selv om innpakningen er veldig 2017. Alle tekstene er fra den nord-Norske forfatteren Arvid Hansen (1932-1998), oversatt til engelsk av Roy-Frode Løvland, en jobb jeg ikke kan forstå noe annet enn at han har gjort perfekt. Hansens tekster er tidligere tonesatt av blant andre Tove Karoline Knutsen, i et helt annet musikalsk landskap enn her, noe som beviser at hans tekster fungerer innenfor flere musikalske settinger.
Drecker har en «voksen» tilnærming til stoffet, og hele veien virker hun skråsikker på hvor hun vil med musikken, og hadde denne musikken kommet ut på en av de store internasjonale selskapene, så er jeg overbevist om at den ville solgt i milliontall. Så nå er det bare å håpe at Rune Grammofon klarer å få denne strålende musikken ut til hele det platekjøpende publikum, så Drecker får all den oppmerksomhet hun har fortjent.
Hun har med en rekke musikere på plata, som deltar på noen spor hver, og det hele er helt klart et studioprodukt, men hvis det byr seg en sjanse, så bør Drecker, uten problem, kunne sette sammen dette selskapet til et strålende turnéband.
Musikken er hele veien åpen, med klare norske røtter. Og uten å dra alle klisjéene, så må det kunne sies at musikken er kjølig, men samtidig inderlig og usigelig vakker.
Jan Granlie
Anneli Drecker (v, p, org, mellotron, prog), Eivind Aarset (g, elec), Even Ormestad (b), Kjetil Daland (b), Artic Philharmonic (strings), Frida Fredrikke Waaler Wærvågen (c), Sindre Hotvedt (perog, keys), Rune Arnesen (dr), Wetle Holte (dr, dulc), Radik Tyulysh (shoor, igil, khomus, v), Jonas Lie Theis (prog), Jon Marius Aareskjold (prog), Per Martinsen (add. beats)
