Annie Chen er en vokalist, komponist og bandleder fra Beijing, som har vært bosatt i New York siden 2013. Hennes uttrykk har elementer både fra Asia, Europa og Amerika. Hun har tidligere utgitt platene Pisces the Dreamer (2014) og Secret Treetop (2018) . Hun har mange års erfaring i Kinas jazz-, blues- og funkscener samt fra jazzmiljøet i New York. Som bandleder og komponist har hun spilt mye på klubber i New York som Blue Note, Cornelia St. Cafe, Nublu, Flushing Town Hall, DROM, Shapeshifter Lab og Club Bonafide. Og i Kina har hun spilt på de fleste ledende klubbene og festivalene.
På sin nye plate samarbeider hun med gitaristen Marius Duboule, fiolinisten og bratsjisten Fung Chern Hwei, bassisten Mathew Muntz, som også trakterer instrumentet meh, altsaksofonisten, fløytisten og bassklarinettisten Alex LoRe, trekkspilleren og pianisten Vitor Gonçalves og trommeslageren og perkusjonisten Satoshi Takeishi. Innspillingene er gjort i Big Orange Sheep Studio i Brooklyn den 8. desembber 2022 og den 7. mai 2023.
Nå man setter på en plate med en kinesisk musiker, så forventer man nesten at vi skal få elementer av hennes bakgrunn fra hjemlandet. Og siden hun har bosatt seg i New York, er faren for at hun er blitt litt for amerikanisert stor. Og selvsagt hører vi at hun har vært i den amerikanske jazzmiljø en stund. Men samtidig synes jeg man kan høre at hun har bakgrunn fra en annen kultur enn den erkekonservative og veldig «amerikanske» scenen. For i åpningssporet, «Rospacz (Despair)», skrevet av den polske musikeren Zbigniew Namyslovski viser hun både originalitet i vokalen og, ikke minst i det kompositoriske. Bandet spiller «amerikansk», slik det forventes på de kjente jazzklubbene på Manhattan, men samtidig er hennes vokal original og spennende. Her får vi langt fra en «standard»vokalist, som det finnes altfor mange av på Manhattan, men en vokalist med særpreg, samtidig som hun, innimellom, scatter på høyt plan, nesten som de store vokalistene fra historien. En ytterst spennende åpning.
Andresporet, «Underfround Dance» er en fin og rytmisk sak hvor solistbidragene fra altsaksofonisten Alex LoRe og gitarspill av Marius Duboule, sammen med fin vokal, blir dette en strålende låt som viser Chen både som en spennende vokalist og komponist. Hun kombinerer på en utmerket måte den ordløse, amerikanske vokalen med sint ensemblespill, som imponerer
«Rosemary’s Lullaby» er hennes originale versjon av Krzysztof Komeda sitt tema fra filmen Rosemary’s Baby. Med ny kinesisk tekst, og er en hyllest til alle verdens barn. Og hva visste egentlig Komeda om at hans gamle «hitlåt» skulle fungere utmerket med kinesisk tekst? Dette er en av Komedas fineste komposisjoner, og med fint gitsr- og bratsjspill blir dette en nydelig og litt annerledes versjon (dette må spilles for Komeda-blodfan ohann Hauknes neste gang han dukker opp i skrivestuen). Mesteparten av teksten er ordløs, men det fungerer fint med kinesisk tekst innimellom, og låten blir nesten «kinesisk» i denne versjonen. Fint!
«Güle Güle Istanbul», er en slags avskjed med en av Chens venner fra Istanbul. Her får vi inspirasjoner fra den tyrkiske musikken, godt koblet sammen med både hennes kinesiske og amerikanske bakgrunn. Et sårt farvel i balladeform, hvor hennes stemme, som strekker seg både høyt og lavt i registeret gjør låten spennende, samtidig som hun, nesten, trekker inn litt amerikansk standard over et fint fiolinspill.
Deretter følger den firedelte suiten «Guardians Suite» som åpner med «The Northern Eyes», før vi får delene «The Whale River Song», «Jellyfish All Around» og «Vanished Tails, No Return», og er platas «hovedverk». I suiten fokuseres det i teksten på forholdet mellom mennesker og dyr, og viser at Chen er opptatt av miljøet på kloden. Suiten er skrevet av Chen, og er en variert og fin reise inn i hennes interesse for naturvern og klima, som går langt utenpå både det USA og Kina tenker på. En ytterst variert og fin suite, hvor musikerne både er innom den tradisjonelle jazzen og det mer modernistiske og (nesten) frie.
Dette er mitt første møte med vokalisten Annie Chen og hennes musikere. Det vil si at jeg har hørt musikk med LoRe tidligere, men jeg kan ikke huske å ha hørt noen av de andre tidligere. Hun har alliert seg med dyktige musikere som takler hennes og de to polske komponistenes musikk på en spennende måte, og jeg er overbevist om at Annie Chen er en vokalist og komponist vi kommer til å høre mye mer fra.
Jan Granlie
Annie Chen (vocals), Marius Duboule (guitars), Fung Chern Hwei, (violin, viola), Mathew Muntz (bass, meh), Alex LoRe (alto saxophone, flute, bass clarinet), Vitor Gonçalves (accordion, piano), Satoshi Takeishi (drums, percussion)
