På skive

FIRE! ORCHESTRA

«Arrival»
RUNE GRAMMOFON RCD2205

Fire! Orchestra, er på mange måter en vill videreføring av trioen Fire!, bestående av saksofonist Mats Gustafsson, bassist Johan Berthling og trommeslager Andreas Werlin. De tre fant ut sånn rundt regnet like etter 2010, at de ville utvide trioen til et megaband, bestående av de beste og mest hardtslående jazzmusikerne i Sverige. Det ble først noen konserter i Sverige, før jungeltelegrafen begynte å gå og et rykte spredte seg om et band som sparket i alle retninger, og som man bare skulle høre. Og etter fem plater med Fire! som trio, kom deres første innspilling som stort orkester med platen «Exit», også på Rune Grammofon i 2013, en råtøff plate som beviste med all tydelighet at bandet var en original idé som virkelig hadde livets rett.

Saksofonisten Mats Gustafsson var på den tiden med i trioen The Thing, sammen med den norske duoen Ingebrigt Håker Flaten på bass og Paal Nilssen-Love på trommer. Og som en slags motvekt til Gustafssons ville idé om å sette sammen et megaorkester, gjorde Nilssen-Love det samme med sitt Large Unit.

I starten kunne de to banda på mange måter sammenlignes, men etter en stund og et par plater til fra hvert «hold», skilte de litt veier, og er nå to band som lever på hver sin del av den mer frittgående delen av jazzen. Samtidig som de på mange måter også kan sammenlignes.

Fire! Orchestra utga platene «Second Exit» (2014), «Enter» (2014) og «Ritual» (2016), før de nå er på banen med «Arrival».

Og det har skjedd en masse spennende med bandet siden jeg hørte dem første gang på Nefertiti, jeg tror det var i 2013, da bandet var på sin første busstur utenfor Stockholm. Stammen i bandet er fremdeles den samme, med trioen som den solide bærebjelken. I tillegg er de to vokalistene, Mariam Wallentin og Sofia Jernberg fremdeles med, sammen med bass- og kontrabassklarinettisten Christer Bothén, men ellers er det foretatt en rekke endringer i besetningen.

Men den største endringen er nok ikke hvilke musikere som til enhver tid har tid og kapasitet til å medvirke i ensemblet. Den største forskjellen fra starten synes jeg er at man på «Arrival» har med en stor strykeseksjon, bestående av fiolinistene Anna Lindal, Josefin Ruststeen og Katt Hernandez pluss cellisten Leo Svensson. Ellers er besetningen noe i nærheten av hva det har vært hele tiden. Men med hjelp av strykeseksjonen får bandet et litt annet lydbilde, noe som gjør Fire! Orchestra-lydbildet mer «publikumsvennlig». Men fremdeles har man Wallentin og Jernberg i front som en av de beste vokalduoene i nyere populærmusikk. Og når de to trer fram, får vi ofte et lydbilde som er både funky, rytmisk og deilig å lytte til. Men fremdeles har vi en og annen villstyring i bandet, som ikke klarer å holde seg i skinnet, men som «kliner til» når det er tid for det, så som Gustafsson når han slipper til med barytonsaksofonen, som han gjør iherdige forsøk på å rette ut. Deilig er det også å høre Bothéns og Per Texas Johanssons dype klarinetter, som ofte benyttes til å legge groover under de andre musikerne.

Men det er helheten som gjør «Arrival» til en strålende innspilling og prosjekt. Gjennom hele platen kan man høre en felles idé om hvordan dette skal låte, noe som medfører at vi har en ytterst helstøpt produksjon, hvor vi tas fra skikkelig groovy storband-gangsterjazz til heftig freejazz på millisekunder, og når det groover, så groover det mer enn man nesten trodde var mulig. Og en av årsakene til det, må tilskrives keyboardisten Tomas Hallonsten, som kunne gått rett inn i Booker T. and the MG’s i glansdagene med spillet han viser på denne innspillingen.

Men det er ikke kun groove og freejazz vi får servert. Hør bare på tredjesporet, Robbie Bashos ballade, «Blue Crystal Fire», med Sofia Jernbergs fantastisk vakre vokal. Jeg tror ikke jeg vet om noen i dagens improviserte musikkmiljø som overgår Jernbergs fantastiske stemmeprakt! Og når de avslutter med en av mine absolutte favorittlåter, og en av Robert Wyatts store hiter, «At Last I Am Free», skrevet av Bernhard Edwards og Nile Rogers, kan det nesten ikke bli bedre. En fantastisk utgave av låten, som gjør at når den er spilt, er det bare å sette laten på repeat. For denne platen blir man ikke ferdig med med det første.

Kanskje har vi fått årets beste plate allerede, lenge før vi har nådd St. Hans. Og hele Fire! Orchestra skal ha stor honnør for arbeidet, sammen med folket i Atlantis Studio i Stockholm.

Perfetto speziale!

Jan Granlie

Mariam Wallentin (v), Sofia Jernberg (v), Anna Lindal (vio), Josefin Rundsteen (vio), Katt Hernandez (vio), Leo Svensson (c), Susana Santos Silva (tp), Per Texas Johansson (obo, bcl, contrabcl), Christer Bothén (bcl, contrabcl), Isak Hedtjärn (cl, as), Mats Gustafsson (bs), Tomas Hallonsten (keys), Johan Berthling (b), Andreas Werlin (dr)