Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

CECILIE STRANGE

«Blue»
APRIL RECORDS, APR076LP

Den danske saksofonisten Cecilie Strange er utdannet fra Syddansk Musikkonservatorium i Odense, men har også hatt timer hos Chris Cheek, Rudresh Mahanthappa og George Garzone i New York. Hennes forrige innspilling, «The Beginning», fikk god omtale på salt peanuts* i 2015, og vi oppfordret folk til å merke seg navnet for fremtiden (anmeldelsen kan du lese HER).

På «The Beginning» merket vi oss det fine samspillet mellom henne og trompeteren Kasper Tranberg, en musiker som alltid er med på å gjøre de prosjektene han er med på spennende. Men denne gangen er Tranberg utelatt, og vi hører Strange i samspill med pianisten Peter Rosendal, den svenske bassisten Thommy Andersson og trommeslageren Jakob Høyer. Vi får seks komposisjoner av Strange, og det starter med «The Bridge», en nydelig og tilbakelent låt hvor hennes sobre tenorsaksofonspill fører an. Dette er en hyllest til Skandinavia, og mye av musikken på platen er inspirert av den nordiske naturen, uten at det blir i nærheten av det man kaller «de norske fjorder og fjell». For Strange har mye her føttene plantet i den danske jazzen som amerikanerne kom med på begynnelsen av 60-tallet, som for eksempel Stan Getz.

Andresporet, «Bjergkøbing», som er en fiktiv by, og den danske versjonen av norske Flåklypa, et fantasilandskap skapt av Kjell Aukrust, og som har sin bakgrunn fra hans hjemsted Alvdal i Østerdalen, ikke så langt fra grensen mot Sverige, og animasjonsfilmen «Flåklypa Grand Prix», produsert av Ivo Caprino, som Strange er svært glad i.

Og gjennom hele platen får vi overraskende vakkert tenorsaksofonspill fra Strange, som er akkurat så tilbakelent som denne musikken skal være, og med en strålende trio som backer henne opp, hvor alle tre forstår akkurat hvor Strange vil med musikken. De følger henne til døren med inspirasjoner fra den norske og svenske folkemusikken, pluss danske Bent Fabricius Bjerre, og alle de amerianske musikerne som oppholdt seg i Danmark på 60- og 70-rallet..

«Hymn to Papa» er en nydelig hyllest til hennes far, som forlot denne verden da hun var 19 år. Og det lyser kjærlighet av spillet hennes på denne låten. Samtidig som de tre medmusikantene legger en nydelig bakgrunn for hennes spill.

«Mykines» er en liten øy på Færøyene, som man kommer til med en liten ferge. Her snakker vi første ferge om morgenen, mens tåken fremdeles ligger over havet og i det de ankommer øya er den i ferd med å lette. Dette er en usedvanlig vakker komposisjon hvor man nesten kan høre i Stranges coole saksofonspill, at hun gleder seg til å komme til øya. Vi får en nydelig pianosolo fra Rosendal, som jeg synes virkelig blomstrer på hele denne innspillingen. Han avleverer et svært intelligent spill, som er med på å gjøre innspillingen til en perle. Og hvis denne øya ert like vakker som Strange og hennes medsammensvorne gir uttrykk for på denne hyllesten, burde øya straks bli et sted man skal ha på listen over steder man skal besøke før man dør.

Deretter får vi «The Dance # 4.2» er en komposisjon som like gjerne kunne vært skrevet av en av de mange saksofonistene på selskapet Blue Note på slutten av 50-tallet. En fin og swingende låt som, kanskje er den mest lystige på platen, selv om denne også har det ultracoole (eller seje, som det heter i Danmark) over seg, som gjør Strange og bandet til en helt spesiell og hyggelig opplevelse.

Så avrunder de dette nydelige settet med «First Step», som er en hyllest til hennes sønn, og hva hun følte da hun ble mor første gang, og hvordan det opplevdes da han tok sine første skritt. Dette er blitt en nydelig ballade, som hennes sønn vil sette stor pris på etter hvert som han blir eldre og blir «tatt» av jazzen. Og en deilig avslutning på et, ikke minst, overraskende fint album, fra en dansk saksofonist som ikke er å høre altfor mye på Københavns jazzklubber. Men det bør denne innspillingen gjøre noe med, for dette er blitt et strålende album fra fire, strålende dyktige og lydhøre musikere. Og særlig coolere enn dette trenger musikk ikke være!

Platen er innspilt hos Thomas Vang i The Village ute i Vanløse, et studio som snart bør overta rollen til Rainbow Studio i Oslo, på grunn av ekstremt mange fine og deilige lydopplevelser de senere årene. Også denne gangen. Lyden på denne utgivelsen er omtrent som de fire sto og satt i det rommet jeg nå sitter og lytter til platen i. En nydelig lydproduksjon!

Anbefales!

Jan Granlie

Cecilie Strange (ts), Peter Rosendal (p), Thommy Andersson (b), Jacob Høyer (dr)

Skriv et svar

Du må være innlogget for å skrive kommentarer.