Den italienske gitaristen Paolo Angeli har, i mange år, vært en av våre favoritter innenfor den kreative gitarkunsten.
Han ble født i 1970 og begynte å spille gitar da han var ni. Han vokste opp i Palau, i et ekstremt stimulerende musikalsk miljø. Og da han fikk sin si sardinske gitar var egentlig veien staket ut for den spennende musikeren. Dette er en gitar som det i ettertid er gjort mye med. På den varianten han benytter i dag er det strenger som går «alle veier», og den kan nesten spilles på slik at den høres ut som et helt orkester. Og med forbedringene som er gjort med gitaren i ettertid, som det bare er produsert to eksemplarer av, skaper han en ytterst original og spennende musikk – stort sett alene, uten overdubs. Det ene eksemplaret av gitaren er i Angeli eie, og det andre eksemplaret har Pat Metheny.
I 1993 ble Angeli fascinert av instrumentet etter et møte med den gamle gitaristen Giovanni Scanu fra Sardinia, som lærte Angeli formene og modulene til ‘canto a chitarra gallurese e logudorese’. Fra dette møtet mellom den ekstra kultivert avantgarden som ble skapt med dette instrumentet, og tradisjonene i musikken fra den vakre øya, utviklet han mellom 1993 og 1996 sin sardinske preparerte gitar: et orkesterinstrument med 18 strenger, som er en slags hybrid mellom gitar, baryton, cello og trommer, utstyrt med med en masse «ekstrautstyr». Med dette unike instrumentet, konstruert av håndverkeren Francesco Concas i samarbeid med Romano Scanferla, utdyper, improviserer og komponerer han uklassifiserbar musikk, som befinner seg et sted mellom freejazz, folkestøy og minimal pop.
Pat Metheny har uttalt følgenede om gitaren han fikk fatt i: «Etter min mening har Paolo Angeli utviklet en betydelig ny retning for gitaren med sine innovasjoner innenfor design av instrumentet. Da jeg første gang hørte ham spille på denne helt spesielle gitaren, var det klart for meg at det han og instrumentet hans hadde, var utfordrende og viktig. Solokonserten hans, som jeg hørte, var imponerende, ikke bare for de unike lydene han skapte, men også for den rå kreative energien gitaren skapte. Jeg beundrer Paolo på mange nivåer, og føler meg glad og stolt over å få være med i forskningen som har resultert i to nye instrumenter, og jeg er glad for å være eieren av en av dem».
Her på salt peanuts* har vi anmeldt flere av hans plater hvor han bruker denne spesielle gitaren, både soloplatene «S’û» fra 2015 (anmeldt HER), «Talea» fra 2017 (anmeldt HER) og «22.22 Free Radiohead» fra 2019 (anmeldt HER). I tillegg har vi også anmeldt hans duosamarbeid med vokalisten Ina Bittová og platen «Sul Filo» fra 2019 (anmeldt HER).
Nå er han ute med nok en plate i eget navn, som for det meste er solo, men han har invitert med Omar Bandinu, som er en mester på sardins strupesang til å bidra innimellom.
«Jar’a» er en suite seks deler, og allerede fra de første tonene er det nesten umulig å tenke seg at dette gjøres kun ved hjelp av en gitar uten overdubs. For dette låter helt annerledes enn alle andre gitarister man har hørt. Allerede fra start høres det ut som et større ensemble med dulcimer, gitar, perkusjon og andre elementer, før han går over i andre del med noe jeg kunne satt en månedslønn på at var fremført på cello. Og i tillegg til gitaren legger han også på litt smakfull elektronik, og en vokal som er basert på tradisjonell, sardinsk folkemusikk.
Men det er ikke kun det tekniske vi fascineres av i Angelis suite. Dette er vakker musikk basert på hans hjemlige folkemusikk, som inneholder så mange musikalske elementer, at man blir sittende å gape og lure på om dette egentlig er mulig.
Angeli er en fantastisk gitarist som behersker dette vanvittige instrumentet på en utsøkt måte, og for å se hvordan han trakterer dette «monstret», og hvordan instrumentet ser ut, kan du for eksempel gå til videoene under.
Disse seks delene i suiten «Jur’a» er musikk som jeg mer enn gjerne kunne tenke meg som reisefølge til en naturfilm fra den nydelige øya, Sardinia. Jeg har vært der flere ganger, på jazzfestival helt på nordspissen, hvor store deler av landskapet er bygd opp av utrolige vulkanformasjoner, som du nesten ikke ser andre steder i verden. Og når man lytter til Angelis musikk, er det bare å lukke øynene, og føle at man flyr som en havørn over vulkanformasjonene – og bare en nede på bakken for en espresso, god, lokal vin og en grappa, med et nydelig fiskemåltid, som man får overalt, som følge.
Litt i motsetning til de tidligere platene jeg har hørt med den gode gitaristen, er dette mer et helhetlig verk, hvor alt henger sammen på en strålende måte. Hans spill er fantastisk og nesten utrolig. Hans teknikk og oversikt over det rikholdige instrumentet er spennende, og hans kompositoriske egenskaper gir oss et godt bilde av hvor han kommer fra. Og når strupesangen kommer inn i fjerdedelen «Sùlu» sammen med Angelis vokal, er det bare å gi seg over.
Nydelig!
Jan Granlie
Paolo Angeli (prep.sardinian g, v, elec), Omar Bandinu (v)
