Nye skiver og bĂžker


flere skiver og bĂžker...

VĂ„re podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bĂžr ha


flere anbefalte skiver...

VĂ„re beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

PĂ„ skive

YOKO MIWA TRIO

«Songs of Joy»
UBUNTU MUSIC, UBU0057

Den japansk fÞdte pianisten Yoko Miwa har studert ved Berklee, og har flere plater i eget navn pÄ samvittigheten. En av hennes tidligere innspillinger, «Pathways» er ogsÄ anmeldt pÄ salt peanuts* i 2017, og anmeldelsen av den kan du lese https://salt-peanuts.eu/record/yoko-miwa-trio/. Hun er klassisk utdannet, men har ofret seg for det mer jazzrelaterte de senere Ärene. Og hun har tidligere gjort Ätte plateinnspillinger, og er nÄ ute med sin trio, bestÄende av bassist Will Slater og trommeslager Scott Goulding, pluss at bassisten Brad Barrett er med pÄ platas siste spor.

Vi fÄr en god blanding av Miwas egne komposisjoner og komposisjoner gjort av andre musikere som Billy Preston, Duke Jordan, Thelonious Monk, Richie Havens, Tony Germain og Anne Bredon. Og hennes egne komposisjoner stÄr ingenting tilbake fra de mer kjente komponistene.

Det starter med en litt «tett» versjon av Havens «Freedom», som ligger et godt stykke unna versjonen Havens gjorde pÄ Woodstock, og som gjorde han til et stort navn innenfor populÊrmusikken verden over. Og Woogstock-versjonen kan heller ikke vÊre sÄ enkel Ä gjÞre som pianotrio. Men hun gjÞr den til sin egen, og kommer godt fra det.

Hennes egen «Largo Desolato» er en fin og behagelig sak som godt kunne vÊrt en del av den amerikanske sangboka, mens Billy Prestons tittellÄt, «Song of Joy» er en ballade, hvor hun spiller vakkert og neddempet, mens hennes egen «Small Talk» fortsetter i det ytterst behagelig pianotrio-formatet, og glir lett og ledig avgÄrde.

Og slik fortsetter det med hennes egen «The Lonely Hours», som er nok en fin ballade, fÞr vi fÄr Duke Jordans «No Problem» i en fin versjon som swinger upÄklagelig, ikke minst pÄ grunn av det drivende bass-spillet, og hennes egen «The Rainbirds», en litt mer sÞkende mid-tempolÄt som, ikke minst, forteller meg at hun er en dyktig komponist.

Deretter fĂžlger Thelonious Monks «Think Of One», hvor hun ikke legger seg altfor tett pĂ„ Monks egen mĂ„te Ă„ spille pĂ„, men gjĂžr lĂ„ten til sin egen, fĂžr vi fĂ„r hennes egen «Inside A Dream», som er nok en fin og ettertenksom ballade, fĂžr de runder av med Tony Germains «Tony’s Blues» og Anne Bredons «Babe I’m Gonna Leave You». Germain er en pianokapasitet pĂ„ Berklee, med lang fartstid som musiker, blant annet med Judy Garland, og dette er nok kanskje Miwas hyllest til sin gamle lĂŠremester. En fin blues som fungerer fior trioen. SĂ„ avslutter de med vokalisten Anne Bredons komposisjon «Babe I’m Gonna Leave You», som kanskje her er en hyllest til Bredon som forlot denne verden i 2019.

De to (ftre) mdmusikerne pÄ platen gjÞr en god innsats for Ä «fronte» Miwas pianospill gjennom hele platen. Det glir deilig av gÄrde hele veien, og selv om dette er jazzmusikk som nÊrmest er laget for de mondene jazzklubber i New York, hvor «jazzpolitiet» ikke setter sine ben til vanlig, men hvor publikum som liker «dannet» pianotriomusikk kan glede seg over fin og behagelig musikk. Med det mener jeg at dette ikke er den mest utfordrende musikken vi har anmeldt pÄ salt peanuts* den senere tiden. Men en type jazzmusikk det er umulig Ä ikke like, og innimellom er det bare deilig Ä sette pÄ ei slik plate Ä bare la seg flyte med i vakker triomusikk uten altfor mange «kanter» eller utfordringer. Og mens jeg lytter tenker jeg pÄ at Yoko Miwa burde fÄ ett adskillig stÞrre navn enn det hun har, i alle fall pÄ denne siden av Atlanteren. For hennes spill er vel sÄ godt som det mange andre, og adskillig mer profilerte musikere fra Sambansstatene leverer nÄ om dagen.

Jan Granlie

Yoko Miwa (p), Will Slater (b), Scott Goulding (dr) Brad Barrett (b)

 

Skriv et svar