På skive

YOKO MIWA TRIO

«Pathways»
OCEAN BLUE TEAR MUSIC OBTM-0010

Pianisten Yoko Miwa er klassisk skolert, og har siden 90-tallet vært en prisbelønt artist. Det er fem år siden hennes forrige utgivelse, som var trioens debutplate på Blue Note. Med seg i trioen har hun hele tiden hatt med bassisten Will Slater og trommeslageren Scott Goulding. På deres nye plate spiller Brad Barrett bass på avslutningssporet, Lennon/McCartneys «Dear Prudence». Hun har selvsagt gått på Berklee, hvor hun startet etter å ha flyttet fra Japan i 1997. Og fremdeles er hun bosatt i Boston, hvor hun i de senere årene har undervist på Berklee.

Hun blir regnet som en av de ledende pianistene fra Japan, og er sponset av Yamaha og JVC, og har vunnet Boston Phoenix Best Music-pris.

Musikken er skrevet av Marc Johnson (åpningssporet «Log O’Rhythm» og «After You»), Joni Mitchell («Court and Sparks»), Lennon/McCartney («Dear Prudence»), mens  hun selv er ansvarlig for resten. Hun er en dyktig pianist, som har spesiell sans for det rytmiske i pianospillet, samtidig som hun er en dyktig tekniker. Mye av musikken går rett inn i den litt lettere jazzen som vi særlig får fra USA i dag, med fint teknisk spill, gode melodier og tett samspill.

Hennes versjon av Mitchells «Court and Sparks» er helt ok, og med fin teknikk og mange ideer spinner hun rundt det enkle temaet på en fin måte i nesten 11 minutter, uten at det blir ett eneste sekund for langt.
Hennes egne låter er friske og lette i formen, men holder seg godt innenfor den tradisjonelle pianotriotradisjonen. Hør for eksempel på den fine «The Goalkeeper», hvor det swinger fint.

Dette er blitt en behagelig og fin plate fra Yoko Miwa Trio. Innimellom imponerer hun stort med sitt spill, som kan minne om en krysning mellom Erroll Garner og e.s.t pluss litt italiensk krydder på toppen. I tillegg har hun med en velspillende duo av medspillere, som følger henne hele veien. I Marc Johnsons låter, slipper hun til bassist Will Slater med fine solier, og trommeslager Goulding er lett på foten og spiller lekent og fint i bakgrunnen.

Og avslutningen, Lennon/McCartneys «Dear Prudence» fremføres på en original måte, og gir en fin avrunding på plata. I det hele tatt er det mye lett spill på denne innspillingen, og Miwa utmerker seg med et fint rytmisk spill som vi kan like. Men noen revolusjonær plate er det definitivt ikke.

Jan Granlie

Yoko Miwa (p), Will Slater (b), Scott Goulding (dr), Brad Barrett (b – 8)

Skriv et svar