Konserter

(c) Johan Hauknes, 2019

Espen Trommeladd 70 år

VICTORIA — NASJONAL JAZZSCENE, OSLO, FREDAG 25. JANUAR 2019: Det var en gang … at lille Espen lånte trommene til storebror. Der startet eventyret om spillemannen Espen Rud. Han som ble Espen Trommeladd og etter hvert fikk hele kongeriket!

Riktignok fyllte Espen Rud 70 år for snart ett år siden. Men kort tid før han entrer sitt syttiandre år, hadde Lars Klevstrand og Knut Værnes tatt initiativ til å lage en fortjent hyllest til en trommeslager, komponist, bandleder som i mange år var nærmest fast inventar på programmene for Rikskonsertenes skolekonserter.

Espen Rud var ennå ikke tjue år da han ble med i den banebrytende Svein Finnerud Trio, med Bjørnar Andresen og Sven Finnerud. Vi husker ham også med glede fra en rekke og svært forkjelligartede sammenhenger også etter dette, Min Bul, med Karin Krog og Dexter Gordon på plata «Some other Spring», mangeårig samarbeid med Ivar Antonsen, hans bidrag til New Cool Quartet for å nevne noe. Men også husker vi ham fra hans egne band, som Kråbøl, Rudlende, og egne kvartetter, trioer og sekstetter.

Men det er samarbeidet med Rikskonsertene som virkelig står fram i Ruds karriere. Som mangeårig Rikskonsertene-ansatt Tone Vandvik — og i lange perioder, Espen Ruds føringsoffiser — fortalte det i sin hilsningstale: I løpet av 47 år siden han startet med skolekonserter i skoleåret 1971/72, har Rud gjennomført over 2 300 konsertdøgn. For hvert døgn har han i gjennomsnitt gjennomført 2,3 konserter. Dermed har han vært gjennom mer enn 5 000 konserter i regi av Rikskonsertene. Det innebærer at Espen Rud i alt har lekt seg gjennom konserter for et samlet publikum på godt i overkant av 600 000 i løpet av disse 47 årene. «Du er den som har reist desidert mest for Rikskonsertene», avsluttet Vandvik med.

Nå var det ikke fullt så mange publikummere som dette på Victoria denne kvelden for å feire den lekne herremannens snart kommende 71-årsdag. Men fullt var det! Jeg vet om få andre musikere som kan få et fulltallig publikum til å oppføre seg som elever i det som en gang het småskolen — og som gjør det slik at publikummet elsker det!

Men det hele starter med kveldens Master of Ceremonies (MC) Lars Klevstrand introduserer til en samtale med Espen Rud, ledet av Audun Vinger. Dette blir et deilig lite møte med et lekende menneskes refleksjoner over eget liv og virke. Etter å ha lyttet til dette homo ludens’ engasjement for musikkformidling og -skaping, blir vi presentert for det første musikalske bidraget.

Med Tom Olstad på trommer, Jørn Øien på piano og Bjørn Alterhaug på bass, viser Lars Klevstrand seg fram som scattende jazzsanger med Nissa Nybergets «En liten smak av jazz». Er det en referanse til Espen Ruds virke? I så fall er det vel mer treffende å si aat det er med «en stor smak av jazz». For selv om Espen Rud har gjort mye forskjellig, er det ingen tvil om at det er jazz som utgjør hovedsentret i hans musikaske univers.

Med sin mangeårige samarbeidspartner Nils Jansen — som vanlig på flere lette og tunge saksofoner — framførte Espen Rud et utdrag fra hans musikalske teaterstykke «Geitekillingen som kunne telle til ti». Og jamen fikk ikke Rud publikum til å være med å telle, med stor glød og et stort engasjement!

Vi fikk flere utdrag av Espen Ruds musikalske liv. Hovedvekten av programmet lå på materiale fra hans fem siste album, «Dobbeldans», «Løvsamleren», «Ukjend by», «Carla — the Fish» og «Frø». Fisken Carla ble gitt en strålende behandling av et band som omfattet bl.a. Rob Waring på vibrafon, Kasper Værnes på sopransaksofon, Nils Jansen på bassklarinett, Erlend Slettevoll på piano og Jo Fougner Skaansar på bass.

Kveldens desiderte høydepunkt kom da Karin Krog entret scenen, sammen med Ivar Antonsen på piano og Arild Andersen på bass — og selvfølgelig Espen Rud på trommer. Med det ble vi minnet om 1970-albumet «Some other Spring», der Krog og Rud spilte med Dexter Gordon, Kenny Drew og Niels Henning Ørsted Pedersen. En innspilling som krevde at Dexter Gordon måtte smugles over norskegrensa etter at han fire år tidligere ble tatt med narkotika i Paris da han var på vei til Kongsberg-festivalen.

Kvartetten ga oss først «Shiny Stockings» fra denne plata, før de dro i gang med Stan Getz’ «Don’t Get Scared» i en sterkt medrivende versjon. Denne låta — som på de første innspillingene ble benevnt som «Don’t Get(z) Scared», ble spilt inn av Getz 24. mars 1951 i Stockholm md bl.a. Lars Gullin på barytonsaksofon og Bengt Hallberg på piano.

I 1955 gjorde vokalisten King Pleasure en vocalize-versjon av låta med Quincy Jones’ band. Her hadde Jon Hendricks satt tekst til låta, og til Getz’ og Gullins soli fra 1951, som da King Pleasure vokaliserte. Karin Krog hentet seinere fram denne låta og har gjort den bl.a. i samarbeid med Scott Hamilton. I kveld fikk vi den med norske musikere hun har spilt mye med, og kun med rytmeseksjon. Jeg vil kort og godt si at jeg aldri har hørt låta bedre noengang før enn med Karin Krog og hennes kvartett denne kvelden.

Etter strålende leik fra Espen Rud, Knut Riisnæs, Hans Mathisen med flere, avsluttes det hele etter nær fire timers leik i Ruds burleske verden med «Froskens endelikt» fra albumet med den svært passende tittelen «Rudlende». I dette landskapet der Rud ofte ferdes, danset Vigleik Storaas, Sebastian Haugen og Rud til slutt et solid fundament for Kasper Værnes, Jon Pål Inderberg og Nils Jansen.

Men selv etter fire timer i samvær med Espen Trommeladd hadde ikke det mangehodede publikummet fått nok. Så de turte og drakk både stivt og sterkt, for ture kunne de alle — og Espen med! De turte både stort og gildt, så det spurtes like til deg! Og har de ikke avdrukket, så sitter de vel og drikker og turer ennå!

salt peanuts* gratulerer med 71-årsdagen tirsdag 29. januar 2019 og takker for mange musikalske opplevelser. Vi ser også fram til en lang rekke leikende møter med denne spillemannen framover!

Tekst og foto: Johan Hauknes