Nye skiver og bĂžker


flere skiver og bĂžker...

VĂ„re podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bĂžr ha


flere anbefalte skiver...

VĂ„re beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

Konserter

Trekkspill og frijazz

VINTERJAZZ (DK), 24.-25. FEBRUAR 2016: Vinterjazz i Danmark fortsetter med like stor styrke. Og selv om den fÞrste av de konsertene jeg omtaler her, ikke var en del av Vinterjazzen, sÄ er den absolutt verdt Ä notere seg.

At undertenede skulle begi seg ut pÄ trekkspillkonsert i selveste Musikkonservatoriet ved Forum, her pÄ Frederiksberg i Kongens by, hadde jeg vel egentlig aldri forestilt meg. Jeg er fremdeles av den oppfatning av at definisjonen pÄ en gentleman er, en som spiller trekkspill, men som lar vÊre.

Men det var fÞr pianisten, arrangÞren, komponisten og orkesterlederen Erlend Skomsvoll hadde skrevet verket «Clashes», som fikk sin uroppfÞrelse i Musikkonservatoriets flotte konsertsal i gÄr kveld. Accordeonist Ida LÞvli Hidle, som har studert bÄde i Trondheim og i KÞbenhavn, hadde sin debutkonsert i gÄr, hvor ett av verkene var Skomsvolls «Clashes». Det er en konsert for accordeon og strykeorkester.

Og allerede da man ankom konsertsalen ble dette spesielt. Vi ble mÞtt av Hidle som spilte oss inn i konsertsalen, og det hele var en svÊrt politisk markering fra Hidle og Skomsvolls side. Og siden Skomsvoll ikke vil at vi som publikummere skal fortelle noe nÊrmere om hva som skjedde, sÄ fÄr dette bli mellom Hidle, Skomsvoll, meg og resten av publikum.

Men hans komposisjon kan jeg fortelle om.

Komposisjonen ble fremfÞrt av Ida LÞvli Hidle, sammen med DUEN (Danish Youth Orchestra) under ledelse av dirigent Morten Ryelund, og helt fra fÞrste tone bli vi nÊrmest lÄst fast i stolene.

Verket var delt opp i fire deler; «The Clash», «A person, alone, watching the movements of a Butterfly. And forgets everything else, for a movement» (en typisk Skomsvollsk tittel), «So you think, they say», og til slutt, «Don’t look, see me. Wish one self far away. Build a stair. Fly away».

NÄ skal ikke jeg pÄstÄ at jeg er en fagmann innenfor moderne komposisjoner skrevet for trekkspill (accordeon) og strykeensemble. Det ligger milevis fra mitt kompetanseomrÄde. Men allikevel ble jeg lÄst fast fra start, Hidle er en strÄlende accordeonist, som er teknisk begavet, og som utfordrer, utvikler og tar tak i Skomsvolls stykke pÄ en fantastisk mÄte. Og nÄr sistedelen var en real vals, som kunne vÊrt en popmelodi eller ei god vise, sÄ var vi tapt.

Skomsvoll hadde skrevet et fantastisk spennede, utfordrende og vitalt stykke musikk, som ble tatt hÄnd om pÄ aller beste mÄte av Hidle, DUEN og Morten Ryelund.

SÄ hadde det plutselig blitt torsdag, og pÄ planen sto en skikkelig mimrestund for alle med en viss sans for frie improviserte musikalske strekk, i form av det legendariske bandet Globe Unity Orchestra.

Jo, jeg har hĂžrt dem tidligere, men ikke i den versjonen de per i dag har. De tidligere gangene jeg har fĂ„tt gleden av Ă„ oppleve bandet, har det vĂŠrt med yngre musikere, og aldri sĂ„ tilnĂŠrmet originalutgaven som de vi fikk mĂžte denne torsdagen. Vi snakker Paul Lovens og Paul Lytton pĂ„ trommer, Henrik Walsdorff, Daniele D’Agaro og Gerd Dudek pĂ„ saksofoner og klarinett, Manfred Schoof, Jean-Luc Cappozzo og Tomasz Stanko pĂ„ trompet, Christiof Thewes pĂ„ trombone og Alexander von Schlippenbach pĂ„ piano. Det nĂŠrmeste man kommer den europeiske ur-frijazzen i dag.

Ă…Ă„Ă„Ă„Ă„h for en konsert det ble! Det er umulig her Ă„ snakke om enkeltmusikere, for her er det det kollektive og improvisasjonen i nuet som teller, men det er umulig Ă„ ikke nevne samspillet og kommunikasjonen mellom trommeslagerne Lytton og Lovens. De fulgte hverandre som skygger, og var hele tiden i front for Ă„ pushe de andre musikerne framover.

I Globe Unity i dag er gjennomsnittsalderen godt over middagshĂžyden. Trompeteren Manfred Schoof, som tidligere var en av de ledende innenfor storbandfrijazzen i Tyskland, og som mange mente hadde sagt farvel for flere Ă„r siden, framsto som en ytterst vital solist. Det samme gjorde Daniele D’Agaro og Ged Dudek (ogsĂ„ en vi best husker fra 70-Ă„rene). Men hele veien var det Alexander von Schlippenbach som styrte skuta mot trygg grunn. Hans pianospill, som ofte minner sterkt om Thelonious Monk, var hele veien bestemmende for hvilken retning musikerne skulle ta.

Dette ble en strÄlende kveld pÄ Jazzhouse, med et av de legendariske ensemblene innenfor den nyere jazzen.

Men ikke nok med det! Etter konserten var det improjam i baren pÄ Jazzhouse en etasje opp. Der styrte saksofonisten Lotte Anker «ballkortet» sÄ godt hun kunne.

Det startet med hun selv i duo med cellisten Fred Lonberg-Holm, fÞr musikerne kom som perler pÄ en snor; Kasper Tranberg, Lars Fiil, Jean-Luc Cappozzo, Ole Mofjell StÄle Liavik Solberg, Hasse Poulsen osv. osv. Og periodevis sÄ det nesten ut som det var en eller annen feiring blant de kÞbenhavnske frijazzmusikerne i baren pÄ Jazzhouse. Utrolig mye fin musikk, og fritt improviserte sekvenser som virkelig satt.

En perfekt kveld i frijazzens tegn!

Tekst og foto: Jan Granlie

Skriv et svar