Den svenske vokalisten Erika Angell hørte jeg første gang i duoen Josef & Erika på en konsert i et lite lokale på Kunsthøgskolen i Oslo for mange, mange år siden. Etter den gang har Angell utvandret til Canada, hvor hun er frontperson i bandet Thus Owls. Den Montréal-baserte svenske vokalisten kommer her med sitt første album i eget navn, etter to tiår som poetisk og dristig kraft i sjangeroverskridende musikkprosjekter i Stockholm og Montréal med prosjekter som Josef & Erika, The Moth, Patrick Watson, og art-rock-bandet Thus Owls.
The Obsession With Her Voice er et eksperimentelt verk hvor hun driver utforskning med den feministiske kraft. Og på de 10 låtene, som de fleste er skrevet av Angell, hører vi hovedpersonen på vokal, keyboards og live elektronikk, Mili Hong på trommer, Andrea Stewart og Audréanne Filion på cello, Scott Chancey og Thierry Lovoie-Ladouceur på bratsj.
Og de starter elektronisk med «Dress of Stillness», og de tar oss raskt inn i et musikalsk univers jeg så godt som aldri beveger meg inn i. Men det var kanskje på tide, for jeg har alltid hatt stor sans for Angell som vokalist. Og jeg merker fort at det er lenge siden jeg har lyttet til henne, for dette er noe helt annet, og adskillig mer eksperimentelt enn det jeg har hørt fra henne tidligere. Et litt tungt, elektronisk lydbilde som basis, med Angells litt dype stemme på toppen, gjør at jeg nesten kan sammenligne musikken litt med Grace Jones, men med adskillig mer eksperimentelle grunnpilarer. Elektronikken følges godt opp av strykerne, med noen «skrikende» bratsj eller cellotoner som «liver» opp låta.
Deretter får vi «Up My Sleeve» som starter med forsiktige strykere før en basstone fra elektronikken gjør klart for Angell, og vi er plutselig inne i et Laurie Anderson-landskap, hvor resitasjon av tekst går sammen med et rytmisk trommekomp og strykere, som var typisk for Anderson for en del år siden. Den tar oss videre til «German Singer» med en elektronisk basstromme og resitasjon tar oss inn i et landskap som er svært tysk,
Og slik fortsetter de med ytterst sjarmerende «lydkunst» som fascinerer såpass mye at vi blir sittende å lytte intenst for å få med all teksten. Og for oss som hadde stor sans for de første platene til Laurie Andersons nyskapende lydunivers, blir dette en utmerket fortsettelse av det vi hørte fra albumet Big Science og et par album framover.
Og det er fascinerende å høre hvor godt Angells stemme fungerer sammen med den ytterst kreative gjengen av strykere. Man kan virkelig begynne å tenke på om Erika Angell hadde laget denne type musikk om hun ikke hadde forlatt Sverige. For dette er musikk som, på mange måter, tilhører et helt annet musikalsk landskap enn det man hører i Norden. Og skal man dømme etter det vi har hørt fra henne de senere årene, og denne soloutgivelsen, så kan man anta at Canada har gjort den dyktige og kreative vokalisten godt.
Jan Granlie
Erika Angell (vocals, keyboards, live electronics), Mili Hong (drums), Andrea Stewart (cello), Audréanne Filion (cello), Scott Chancey (viola), Thierry Lavoie-Ladouceur (viola)
