På skive

MARK SOLBORG & HERB ROBERTSON

«Tuesday prayers»
ILK 259CD

Den danske gitaristen Mark Solborg har utgitt plater på ILK siden selskapet ble startet for godt over ti år siden. I tillegg har han til stadighet vært å høre på de med eksperimentelle jazzklubbene i Danmark like lenge.

Trompeteren Herb Robertson, har vært en av samarbeidspartnerne hans i flere spennende prosjekter. Men nå har de to innspilt en konsert de gjorde under Copenhagen Jazz Festival i Koncertkirken, på Nørrebro, den 7. juli i 2014.

For den som kjenner Robertson, som en hardspillende trompeter med masse energi og trøkk, vil nok muligens denne innspillingen bli en overraskelse. For her foregår det meste i «dannede» former.

Vi får først to nummer som er tatt opp under forberedelsene. «The Flute», hvor Robertson spiller blikkfløyte, og «I Know You», hvor han plukker fram trompeten, og spiller usigelig vakkert. Alt er improvisert fram der og da, og lyden er upåklagelig, selv om jeg ofte synes lyden i Koncertkirken inneholder i overkant mye romklang som gjør at lyden sjelden blir tilfredsstillende.

Så er man over i konserten.

Det starter med «Hymn», hvor Robertsons trompet så vidt er tilstede bak Solborgs nesten minimale gitarspill, hvor han ligner på Terje Rypdal i hans Chaser-periode. Det er en relativt lang låt, hvor de to veksler om å ha føringen. Robertson høres nesten ut som et lite barn som fabulerer, mens Solborgs gitarspill er usigelig vakkert.

I «Thursday Prayer», tar Robertson seg en tur unna mikrofonen, uten at det gjør stort. Det hele foregår i en neddempet stemning, hvor Robertson igjen beviser hvilke eminent trompeter han er.

«Slidewitch» er en kort fabulering fra Solborg, som blir en slags elektronisk sløyfe i nærheten av Arne Nordheim eller Bjørn Fongaard, før de runder av med «Shout, Landscape and Goodbyes». Og her setter Robertson inn støtet fra start med skingrende trompetspill, hvor han bruker etterklangen i kirken på en fin måte, før Solborg tar over med noen lengre strekk med landskaper (som ikke hele tiden er vakre landskaper), før Robertson igjen tar tak, og vi får en fin fritt improvisert avdeling, hvor man godt kan kjenne igjen Robertson fra tidligere møter. Etthvert roer de det hele ned, slik et godt farvel skal være.

Dette er blitt en fin, og annerledes plate med de to. For de som kjenner til Robertson fra tidligere møter, bør sjekke ut denne, og høre at han også er en framifrå balladetrompeter. Og Solborg vet man jo hvor man har. Det leveres sjelden dårlige plater eller konserten fra den danske gitaristen.

Jan Granlie

Herb Robertson (tp, penny whistle), prep), Mark Solborg (g, div)