På skive

SKYDIVE TRIO

«Sun Moee»
HUBRO CD2537 / LP3537

Vi som har fulgt denne trioen, med Thomas T. Dahl på gitar, Olav Luohivuori på trommer og Mats Eilertsen på bass, er noe overrasket over denne vendingen. Det som på platene «Radio Yonder» og «SkyDive» framsto som Mats Eilertsens trio, står nå fram som et kollektiv enkelt og greit kalt SkyDive Trio.

Men etter å ha hørt plata, skjønner vi at dette er en helt naturlig utvikling. Dette har hele tiden vært en trio med tre sterke stemmer. Mats Eilertsens lederstil har aldri vært å være den dominerende stemmen og førende leder. Hans fremste egenskap som gruppeleder har vært hvordan han løfter sine medmusikanter fram og understøtter dem, snarere enn å overdøve dem.

I dette «nye» kollektivet er det gitaristen Dahl som framstår som den toneangivende stemmen. Men både Luohivuori og Eilertsen er hjerelig til stede. Tre av åtte låter er signert Thomas Dahl, tre av Eilertsen, mens ett nummer er komponert av Luohivuori. Plata gir i tillegg en cover-versjon av Portisheads «Sour Times» fra den engelske trioens debut-album Dummy – et album som på mange måter var med å definere trip hop-sjangeren.

Det eret vakkert og interessant album SkyDive-trioen har levert. Uten forkleinelse for de tre musikerne, gir tonen i albumet noen klare assosiasjoner til Terje Rypdals Chaser-trio med Bjørn Kjellemyr og Audun Kleive. Men tonen i trioen er en helt annen.

Thomas Dahl framstår på albumet som en drivende god gitarist, som behersker alt fra det mindre og forsiktige, til det ekspressive. Det enten han ligger i Rypdal eller Bill Frisell-land. Og aldri er du i tvil om at det er hans egen stemme du hører. At Olavi Luohivuori er en av de fremste nordiske trommeslagerne av sin generasjon har vi aldri vært i tvil om. Allikevel er det basspillet til Mr. Eilertsen som virkelig løfter plata. Lytt til hans utstuderte intro til Dahls «Slow Turn».

At samspillet i denne trioen er telepatisk har vi hørt mange ganger. Dette er menn med store ører for hverandre. Eilertsens og Luohivuoris kompositoriske bidrag «Becks Back» og «Four Words» er små perler i så måte, og låtene avslutter en nesten perfekt plate. Jeg har bare en kritikk: Plata kommer nesten litt for tidlig til å kunne stå fram som den favoritten den børvære til årets Spellemanns-nomineringer.

Tekst: Johan Hauknes