På skive

THE FIREBIRDS

«Aladdin’s Dream»
ILK 269CD

Den danske trioen The Firebirds, har tidloigere gjort en plate, og en rekke konserter, hvor de har hyllet og gjort Igor Stavinskijs musikk på sin måte. Nå har de valgt å gå til hjemlige røtter, og har valgt å gjøre danskernes nasjonalkomponist, Carl Nielsens musikk. Dette er musikk som enhver dansker skal kjenne, men for en stakkars nordmann, som ennå ikke har fått den fulle og hele oversikt over danskernes kulturhistorie, blir det mest å vurdere denne platen som en hvilken som helst annen jazzplate man mottar.

Carl Nielsen ble født i Sortelung ved Nørre Lyndelse på Fyn, den 9. juni 1865, og han døde den 3. oktober 1931. Hans status i Danmark er som Edvard Grieg i Norge, Hugo Alfvén i Sverige og Jean Sibelius i Finland. Og i motsetning til de tre andre, så utviklet Nielsen et klassisistisk preget tonespråk, og i de senere verkene beveget han seg i en modernistisk retning. Han gjorde seks symfonier, en fiolinkonsert, en blåsekvintett, en klarinettkonsert og to operaer, og The Firebirds har tatt for seg noen av de komposisjopnene som passer best for de tre musikerne Anders Bank (s, cl), Anders Filipsen (keys) og Stefan Pasborg (dr).

Det fine med denne trioen, er at de bruker andres musikk som ledetråd, men fremfører musikken i sin helt egen stil. Spesielt merkes det på den måten trommeslageren Stefan Pasborg spiller. I tredjesporet, «Hindu Dance», er det umulig å ikke kjenne igjen Pasborgs særegne, rytmiske spillestil. Det samme gjelder gjennomgående også for Anders Filipsens keyboardspill, mens det er Anders Banke, særlig der han leder an med klarinetten, som ligger tettest opp til originalen, slik jeg kjenner Nielsens musikk.

Men vurderer vi dette som en ren jazzplate, så trenger man slett ikke være langt inne i Carl Nielsen-historien eller TV-serien «Historien om Danmark», for å like det man hører. Jeg synes innspillingen av Carl Nielsen-komposisjonene fungerer friere og mer «ekte» enn forgjengeren «The Firebird» (anmeldelsen av den utgivelsen kan leses her).

Det virker som de tre har funnet hverandre bedre denne gangen. Noe jeg allerede kunne merke da jeg hørte trioen under Nattjazz i Bergen i fjor. For dette er utvilsomt en trio som gjør seg aller best på scenen. Men allikevel vil jeg si at platen fungerer svært godt.

Starten på «The Market Place In Ispahan», fortoner seg som en improvisasjon over det velkjente pausesignalet vi alle i Norge kjenner fra tidligere tider, og er en morsom sak, som bør nevnes. Bare denne er nesten verdt pengene for en nordmann med noen år på baken. Mens «Prisoner’s Dance» godt kunne vært gjort av Ibrahim Electric. Disse fem første komposisjonene inngår i Nielsens «Aladdin Suite», mens de to siste låtene, «Helios Overture» og «Little Suite For Strings» er frittstående komposisjoner.

Platen gir i alle fall denne skribenten lyst til å utforske Carl Nielsens verker, og virkelig bli klar over hvor stor komponist han var. I motsetning til Edvard Grieg, så er det ikke like mye folkemusikk i det vi her får høre, men musikken låter innimellom svært dansk, særlig i de to siste komposisjonene. De tre musikerne gjør en fin jobb med å hylle Nielsen, og vil kanskje få flere dansker, nordmenn, svensker, finner og andre til å gjøre som meg – å finne ut mer om Carl Nielsen.

Jan Granlie

Anders Banke (s, cl), Anders Filipsen (keys), Stefan Pasborg (dr)