Konserter

Den siste vekslingssiden

COPENHAGEN JAZZ FESTIVAL, 13. JULI 2018: Det var fredag den 13., og nest siste dagen for salt-peanuts.eu og Copenhagen Jazz Festival for i år. Hver dag disse ti dagene, har man satt seg ned med computeren klokken 10:00 for å gjøre et forsøk på å huske alt man opplevde dagen før. Nøyaktig klokken 10:10 passerer Lottas pølsevogn forbi på utsiden på vei ned til sitt vanlige sted på Vesterbro, og hver formiddag har man blitt mer og mer oppgitt over varmen, som allerede på dette tidspunktet, er nærmest plagsom.

For en festival hvor mye foregår utendørs, er sol og sommer en perfekt situasjon, men for den som liker å høre musikk innendørs, gjerne i små, litt mørke lokaler, er ikke sol og altfor varmt vær det beste. Man merker ikke bare sin egen svette renne nedover rygg og panne, men man merker også de andre publikummeres svette litt for påtrengende.

Men jazz ble det i går også, og vi startet, som vanlig, inne på JazzCup, hvor det var stuvende fullt med et godt voksent publikum som kom for å høre den danske saksofonlegenden Jesper Thilo og hans «New Quintet». Thilo kan sine saker på tenoren, og med et drevent band bestående av Søren Kristiansen på piano, Daniel Franck på bass, Jacob Fischer på gitar og Frands Rifbjerg på trommer, fikk publikum akkurat det de hadde kommet for. I tillegg fikk Jesper Thilo overrakt den prestisjefylte prisen H. C. Lundyes pris og en god slump penger under konserten, som ikke gjorde stemningen, og spillet, mindre energifylt.

Deretter bar det ned til Skuespillhuset, for å høre den norske vokalisten, saksofonisten og elektronikaartisten Danielle Dahl fremføre låter alene eller sammen med sitt band,  fra sin nylig utkomne plate «Loosening Orions Belt», (anmeldelse på salt-peanuts.eu, kan du lese HER). Danielle Dahl er en original artist innenfor den danske musikken. Hun oppholder seg i skjæringspunktet mellom pop og jazz i de mer ekstreme fasonger, og hennes tekster handler ofte om livet sett fra en person med litt utvidede seksuelle normer enn «foilk flest». Men hun synger fint, med en litt ungpikeaktig stemme som gjør at tekstene ofte blir en kontrast til musikken, noe som gjør fremføringene spennende.

Deretter ble det en lang pause for undertegnede. Av og til har man private ærender som må gjennomføres, denne gangen med noen faste ritualer i boforeningen, som må gjennomføres når noen skal flytte.

Men vi kom sterkere tilbake på kvelden, da veien gikk opp på Blågaards plass, og den fine Koncertkirken. Her hadde saksofonisten Lotte Anker invitert til helaften. Først med en intens trio med den britiske gitaristen Fred Frith og den Berlin-bosatte pianisten Magda Mayas. Her fikk vi et frittgående sett, med Anker i førersetet, mens Frith brukte gitaren nesten som et rytmeinstrument med alle mulige remedier som hjelpemidler, snurrebasser, skobørster og en del andre ting. Men det er vel ikke så mange her på kloden som kan traktere en gitar slik Frith er i stand til, så hans «kommentarer» og innspill passet perfekt inn i Ankers store idéverden. De to har innspilt et par plater sammen, blant annet den fine «Edge of the Light» på selskapet Intakt, og anmeldelse av den platen kan du lese HER http://salt-peanuts.eu/record/lotte-anker-fred-frith/. Magda Mayas er den av de tre jeg ikke kjenner så godt til fra tidligere, men i dette selskapet utmerket hun seg godt, selv om jeg, fra min litt utsatte posisjon på høyre side, hørte litt for dårlig alle detaljene hun serverte. Men det var liten tvil om at dette er en musiker vi skal sjekke ut nærmere (hun har gjort noen soloting som skal sjekkes ut). I det hele tatt en strålende konsert.

Men det sluttet ikke med det. I ander avdeling fikk vi igjen de tre på scenen, under navnet FLUX, hvor Friths bedre halvdel bidro med visuelle effekter bak bakteppet i form av film.
Det er alltid vanskelig for et band som spiller fritt over ideer som dukker opp der og da, og gjøre det samme to ganger. Derfor ble andre del litt mindre interessant, rent musikalsk enn første del. Men det ble på mange måter oppveid av det visuelle som ble skapt på bakteppet.

Så er vi klare for vår siste etappe av denne mestodont-festivalen. Det er konserter i morgen, søndag også, men den dagen setter vi av til finalen i fotball-VM, klesvask og pakking og forberedelser til Moldejazz som starter på mandag.

Men vi høres i morgen!

Tekst og foto: Jan Granlie


Danielle Dahl


Magda Mayas


Fred Friths


Noen av Fred Friths remedier