Konserter

Estisk åpning i Tampere

TAMPERE JAZZ HAPPENING, 2. NOVEMBER 2017: Så var enda en av våre favorittfestivaler igang. Tampere Jazz Happening har vært en festival man har besøkt hvert år siden 2002, og hvert år har de kommet opp med et svært interessant program av kjente og, ikke minst, nye spennende konstellasjoner og band.

I år startet man med fokus på Estland. Tre band, hvorav to består av unge musikere som de fleste i «vesten» ikke har hørt om tidligere. Det åpnet med pianisten Kirke Karja Quartet, bestående av Kirke Karja (bildet under) på piano, gitaristen Kalle Pilli, bassisten Raimond Mägi og trommeslageren Karl-Johan Laanesaar. Karja er en av de mest spennende pianistene som de senere årene har dukket opp i Estland. Hun er inspirert både av Stockhausen, den estiske komponisten Eduard Oja og pianister fra Bill Evans og fram til dagens utøvere. Hun skriver fine melodier, hennes teknikk er upåklagelig og hun har en scenesjarm av de sjeldne. I kvarteten er det hun som setter premissene, på en såpass sterk måte at de andre musikerne lett blir statister. Spesielt merket vi oss en fin versjon av en Stockhausen-komposisjon, som med kvartettens fine jazzspill, fikk den nesten til å låte som en jazzstandard. Jeg har hørt Karja en del ganger de senere årene, både i bandet Heliotroop, hvor hun blant annet samarbeider med bassisten Mingo Rajandi og vokalisten Kadri Voorand og Pae Kollektiv. Kvartettens plate «Turbulence», fra 2016 fikk god anmeldelse på salt-peanuts.eu. (Hele anmeldelsen kan du lese her).

Deretter fikk vi nettopp vokalisten Kadri Voorand, som også spilte piano sammen med bassisten Mihkel Mälgand. Dette er en duo som, i hovedsak, gjør låter skrevet av Voorand, som fungerer fint i dette duoformatet, selv om jeg synes Voorand gjør seg best som vokalist, selv om hennes stemme av og til blir litt oppjaget og kan virke litt stressa. Mälgand er en god bassist som fungerer godt i dette formatet, og han var med på å krydre låtene på en fin måte.

Så avsluttet første kveld av Tampere Jazz Happening med kvartetten Heavy Beauty, (hovedbildet) med saksofonisten Ljudas Mockunas fra Litauen, og de estiske musikerne Jaak Sooäär på gitar, Henno Kelp på bass og Andrus Lillepea på trommer. De som kjenner Mockunas fra før, vet at når han er på scenen så blir det ikke mange ballader og låter man finner i «The Real Book». Heller ikke denne sene kvelden. For her var det mest heavy og ikke så mye beauty. Rock’n roll-trio pluss bass- eller sopransaksofon, så for etterhvert relativt slitne festivalører, ble det, etter kort tid, litt i overkant, og man valgtr å trekke seg bakover i lokalet for å spare ørene for resten av weekenden. Men det låt tøft! Alle fire musikerne er dyktige utøvere, spesielt likte jeg det jeg fikk servert fra Sooäär og Mockunas.

I dag fortsetter festivalen i strålende, finsk vintersol, og vi ser fram til blant annet åhøre det nye stjerneskuddet fra de britiske øyer, Shabaka Hutchings, trommeslageren Tony Allens hyllest til Art Blakey og den finske keyboardisten Sid Hille med Anni Elif Egeciogly på vokal. Men mer om det etter frukost i morgen.

Tekst og foto: Jan Granlie