VINTERJAZZ (DK), 20. FEBRUAR 2016: Trommeslageren Kresten Osgood er en av Danmarks mest kreative musikere. Han har satt sammen et ensemble for turné i Danmark under årets Vinterjazz, som plasserer noen av de beste unge musikerne i Danmark sammen med eldre stjerner.
Denne kvelden på Jazzhouse ble styrt fra den gode trommeslageren, og med seg hadde han pianisten Jeppe Zeeberg, bassisten Nicolai Munch-Hansen, gitaristen Jonas Stuck, saksofonistene Lotte Anker og Jesper Thilo og de to poetene Signe Gjessing og Lars Skinnerbeck.
Nå velger jeg å se litt bort fra de to poetene, mest fordi jeg ikke forsto et eneste ord av hva de formidlet, men det var tydelig at de traff publikum, som forsto dansk fullt ut.
Men det ensemblemessige snakker vi gjerne om. Kresten Osgood har med prosjektet Sølvtøjet satt sammen det beste av det beste i dansk jazz for denne turneen. Å høre saksofonistene Lotte Anker sammen med veteranen Jesper Thilo er en godbit man absolutt ikke får til hverdags.
På min notatblokk står det om første sett, at det var er strålende samarbeid mellom Anker og Thilo. Med det mener jeg at Osgood hadde skrevet noen arrangementer som passet perfekt for de to, og hvor de to fikk boltre seg innenfor hver sine spillestiler, uten at det ble kunstig. Jeper Thilo er nestoren blant de danske saksofonistene, og beviste denne kvelden at han er mye mer enn en bebop eller swing-saksofonist. Han fikser det moderne bedre enn de fleste. Og med saksofonist Lotte Anker ved sin side, som ikke har spilt denne formen for «streitjazz» på mange år, men som viste at gamle ideer ikke var glemt, ble denne kvelden fylt opp med trøkk og entusiasme.
En av de mest benyttede solistene var pianisten Jeppe Zeeberg, og for de som ikke har hørt han før, så er det bare å merke seg navnet. Han har en kunnskap om pianoet som er særegen, og han utnytter det for alt det er verdt, enten vi snakker fritt pianospill eller ensemblespill.
Bassisten Nicolai Munch Hansen kjenner vi bl.a. fra noen av Stefan Pasborgs prosjekter. Og han er alltid på plass der han skal med strålende spill.
Gitaristen Jonas Stuck er en original musiker i denne sammenhengen. Han bidrar med ytterst spesielt gitarspill som fungerer perfekt i sammenhengen, bl.a. med noe twang-gitar som sitter perfekt.
Saksofonistavdelingen med Lotte Anker og Jesper Thilo var, for meg, det mest spennende denne kvelden. Hvordan ville beboperen og swingmusikeren Jeper Thilo fungere sammen med den mer frittgående Lotte Anker? Men vi kunne raskt bestemme at det fungerte som ei kule. De to utfylte hverandre perfekt og leverte en rekke soloer som var mer enn ok til at kvelden var reddet. Selvsagt var dette et relativt nytt miljø for Thilo, men han fikset det på ytterst strålende vis, Og Lotte Anker er jo alltid en godbit å lytte til, nesten uansett hvilke sammenheng man setter henne.
Og bak det hele regjerte Kresten Osgood, som var dette prosjektet den enkleste sak i verden. Hans trommespill, bla. på en låt, rett før pausen, av John Tshicai, var strålende.
I andre sett merket vi oss spesielt låta «Big Earl» av vår mann, saksofonisten Luther Thomas, som Osgood spilte mye med mens han var i København, og «Thinking about JC», en hyllest til trommeslageren Jerome Cooper, som døde i fjor.
Som ekstranummer fikk vi Kresten på vokal og på afrikansk gitar i en låt som jeg banner på at kommer fra Monty Pyton, om at man ikke er eldre enn man føler seg. En perfekt avslutning for oss som har nådd sjels år og alder.
Nå skulle jeg selvfølgelig også skrevet fine ord om de to poetene som var invitert til å være med. Men, for det første forsto jeg ikke ett eneste ord av hva de prøvde å formidle, og for det andre vet jeg ikke helt hvor godt dansingen til Signe Gjessing fungerte sammen med musikken…
Men uansett ble dette en fantastisk konsert. Og en konsert som Kresten Osgood skal ha all ære for. Det er coolt å se denne fantastisk kreative personen kjøre på med sine spesielle prosjekter, som hele veien fungerer som ei kule, og som fenger publikum. Strålende! Jeg vil mene at JazzDanmark (det danske jazzforum) bør hyre Osgood til å få lage alle de prosjektene han vil, uten diskusjon. Og jeg gleder meg til å se og hør han på Vossa Jazz senere i vår.
Tekst og foto: Jan Granlie
