Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

Konserter

Mandagsklubb på en vanlig tirsdag

5E, KØDBYEN, KØBENHAVN, 15. NOVEMBER 2016: Vi befinner oss nederst i Kødbyen i «kongens by». Nederst på Vesterbro, i den delen av København som er i ferd med å bli den nye, hippe delen av byen. Her har det de siste to årene dukket opp strålende restauranter og sjenkesteder, som er blitt tatt godt i mot av det københavnske, ungdomsmiljøet – eller hipsterne om du vil.

Men her nede, i den delen av bydelen som ennå ikke er blitt overtatt av de hippe, har trommeslageren Kresten Osgood i flere år holdt hoff. Hans jazzklubb 5e, har i flere år hatt faste konserter her hver mandag. Gjerne fem til seks band, som har fått bryne seg på et kritisk og standhaftig publikum.

I dag var en spesiell dag. Mandagsklubben hadde utvidet til også å innbefatte tirsdag. Med tre band på scenen, mest på grunn av at den første duoen kom rett fra festival i Lund, og som Kresten hadde lyst til å presentere i København, Og takk og pris for det!

Kvelden startet med hovedattraksjonen, duoen med gitaristen Fred Frith og saksofonsiten Lotte Anker. De to gjorde i fjor duoplaten «Edge Of The Light» på Intakt Records, og etter å ha hørt denne en titalls ganger, var det bare på sin plass at salt-peanuts.eus Københavnkontor måtte ofre tirsdagskvelden på de to.

Selv om hele konserten var basert på fri improvisasjon, var det nesten så de to visste hvor de skulle bevege seg musikalsk. Lotte Anker er en strålende saksofonist, som styrer skuta med hård hånd. Fred Frith legger seg tett på hennes spill, med kommentarer og oppmuntrende tilrop som nesten høres innøvd ut. I andre låta i første sett får de med seg trompeteren Susana Santos Silva, som passer perfekt inn sammen med de to. Sammen gjør de tre en strålende låt, som ikke er blitt gjort før, og som aldri vil bli gjort igjen. Men vi var der, og fikk oppleve denne trioen som hørtes ut som de hadde gjort dette i årevis.

Fred Frith kjenner mange fra hans samarbeid med Robert Wyatt, Brian Eno, The Residents, Lol Coxhill, John Zorn, Bill Laswell, Derek Beiley med flere, pluss samarbeidet med gitaristene Henry Kaiser og Richard Thompson pluss Captain Beefhearts gamle trommeslager John French. Men han har også spilt med eksperimentelle rockegrupper som Henry Cow og en rekke andre konstellasjoner.

Derfor var det fint å sitte kun en meter fra han på 5e i kveld å følge med i alt han gjorde med bjeller, gonger, kjeder og annet for å få fram de rette stemningene som ville kle Lotte Ankers strålende saksofonspill perfekt. Og med Silva som gjest på trompet, ble det første settet en fantastisk oppvisning i fritt improvisert spill.

Andresettet gjorde de to alene. En lang låt, hvor kommunikasjonen var perfekt, og de to fikk utnyttet hverandres ideer på en fremragende måte.

kresten-etc

Deretter fikk vi for første gang møte Ringkøbing Trioen. Lars Bech Pilgaard på gitar, Lars Greve på saksofon og diverse klarinetter og Kresten Osgood på trommer. Dette er tre av Dabmarks ledende musikere innenfor den fritt improviserte musikken, og sammen fungerte dette perfekt. Lars Greve er en fantastisk saksofonist, og ikke minst bassklarinettist, som med svært åpne ører inkorporerer hva de andre gjør inn i sine improvisasjoner. Lars Bech Pilgaard er en gitarist, som sikkert hadde fått inspirasjon fra Fred Frith før han gikk på scenen, og leverte fine og spennende variasjoner ved å levere en rekke spennende lyder fra gitaren. Og bak det hele satt «maestro» Kresten Osgood med full kontroll og oversikt.

Da de tre virkelig «tok av» på siste strekket, så var det rock og frijazz i en herlig blanding, som fikk det fullsatte 5e til å koke.

marcella

Så ble kvelden avsluttet med vokalkunstneren Marcela Lucatelli. En vokal og performancekunstner fra Brasil, som har bodd i København i mange år. At noen sier at musikk og politikk ikke bør blandes sammen, er det reneste sprøyt, når man hører Lucatelli. Hennes skrik, for det var det det dreide seg om, hadde så mye sinne, frustrasjon, forbannelse og fortvilelse i seg, at det nesten ble for mye av det gode. Men ved hjelp av forskjellige hjelpemidler, fikk hun publikum til å sitte fjetret på benradene.  Hennes sinne kom ut i form av primalskrik i forskjellige former, som gjorde vondt langt inn i ryggmargen, og det er tydelig at her er det mye levd liv gjemt under klærne. Et originalt og sterkt sett!

Hver mandag gjennom hele året, kan man høre spennende og spesiell musikk på 5e. Denne måneden er det gitaristen Mark Solborg som styrer programmet, så er du i byen en mandag, er det bare å stikke nedom. Du vil uansett ikke bli skuffet over musikken. Og den 4. desember er det releasze for platen til vokalisten Nana Rashid. Da bør man fylle benkeradene til trengsel!

Tekst og foto: Jan Granlie

Skriv et svar