Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

Konserter

Tøffere klubbjazz får du ikke

VINTERJAZZ, JAZZCUP, KØBENHAVN, 9. FEBRUAR 2018: Hvis du har en drøm om å oppleve gamle Jazzhus Montmartre i København, hvor Dexter Gordon, Ben Webster, Stuff Smith og alle de andre amerikanerne som hadde søkt tilflukt i København spilte, så oppdager du kanskje ikke den samme intimiteten og får den samme opplevelsen, hvis du oppsøker stedet i dag.
Da tror jeg en god idé i stedet er å oppsøke JazzCup i Gothersgade, kun noen få kvartaler fra Monmartre, og være der når for eksempel saksofonisten og klarinettisten Jesper Thilo spiller med sin «New Quartet».

I ettermiddag fylte han JazzCup til randen, sammen med pianisten Søren Kristiansen, gitaristen Jacob Fischer, bassisten Daniel Franck og trommeslageren Frands Rifbjerg. Og vi fikk en strålende konsert i den gode, gamle klubb-jazzens innerste sirkler.

Å høre Jesper Thilo live, er som å bli tatt tilbake i tid. Til tiden med for eksempel Dexter Gordon. Jeg husker de få gangene jeg fikk muligheten til å høre Gordon, to ganger på Voss Jazz og en gang i Molde, og med hvilken ro og sjelefred musikken kom til oss. Noe av det samme fikk vi i ettermiddag i JazzCup, med en strålende opplagt Thilo sammen med en kvartett som absolutt var på høyden.

Pianisten Søren Kristiansen er en glimrende tolker av denne musikken. Han leverer det ene strålende koret etter det andre, sammen med gitaristen Jacob Fischer. Å spille denne type jazz på gitar, er det faktisk ikke så mange som fikser like godt som Fischer, for det er en krevende «idrett», som krever utstragt teknikk og oversikt. Men Fischer mestrer det perfekt, og det er spennende å høre han legge inn strofer fra andre, kjente standarder i sine solier. Bassisten Daniel Franck, kan nesten kan regnes som en «stamgjest» i JazzCup. Han må være en av de med flest passeringer av Øresundbroen de senere årene.  Og hans spill er alltid overbevisende. Han er nesten et unikum i å følge sine medmusikanter, og plasserer man ham i en slik sammenheng som i ettermiddag, så vet man nesten at dette blir bra.

Trommeslageren Frands Rifbjerg er en kameleon i det danske jazzmiljøet. Han er den rette trommeslageren nesten i hvilken som helst sammenheng, enten det er jazz som dette, samarbeid med vokalisten Birgitte Sojiin, eller med sitt eget prosjekt, Frands Rifbjerg Quintet, som kom med en strålende innspilling for noen måneder siden (andmeldelsen på salt-peanuts.eu kan du lese HER).

Pianisten Søren Christiansen kjenner denne musikken ut og inn, og leverte denne ettermiddagen et solid komp, og noen glitrende solier som virkelig var med på å gjøre konserten til noe spesielt. Og fremst på scenen hadde man saksofonisten og klarinettisten Jesper Thilo. Han er født i 1941, og har dermed passert mddagshøyden som musiker. Hans første, store suksess var som saksofonist i Arnvid Meyers orkester i perioden 1960-1964, hvor hans spillestil ble sammenlignet med Ben Webster og Coleman Hawkins. Han har spilt med Radioens Big Band, og han var den første som mottok Ben Webster-prisen i 1977. Han er å høre på en rekke plater, i eget navn eller sammen med blant andre Tommy Flanagan, Thad Jones, Roland Hanna, Miles Davis («Aura, 1989), og en duoplate med Scott Hamilton på Stunt Records fra 2012.

Han er, uten tvil, nestoren blant de danske jazzsaksofonister, og det lyser en aura over hans spill, som minner oss om de største tenorsaksofonister fra jazzens gullalder. Og denne ettermiddagen synes jeg han virkelig var «i siget» og ga oss storveis spill.

Musikken var standarder i hovedsak fra 40- og 50-tallet, og det meste var låter vi har hørt mange ganger før. I dag er denne musikken stor i USA, og New Yorks mer «tursistifiserte» jazzklubber er overfylt av musikere som spiller denne musikken. Men jeg vil påstå at det er ytterst få som gjør det like godt som Thilo. Han har oversikt, trøkk, energi og, ikke minst, swing i den måten han gjør disse låtene på, som man slett ikke hører hver dag. Jeg har nevnt Dexter Gordon, men Coleman Hawkins er også et sammenligning som holder vann.

Som du kanskje forstår, så ble det en særdeles hyggelig ettermiddag på JazzCup. Huset var fyllt opp, og musikerne trivdes i selskap med publikum. Og musikken var strålende fra start til mål!

Så er du i København neste gang Jesper Thilo står på plakaten (han skal spille igjen på JazzCup under Copenhagen Jazz Festival den 13. juli), så er det bare å møte opp. Men vær der tidlg, for under festivalen blir det også smekkfullt!

Tekst og foto: Jan Granlie