OSAFESTIVALEN, VOSS, SØNDAG 29. OKTOBER 2023: Det er tøft, og en aldri så liten prøvelse, å lytte intenst til folkemusikk i alle farger «tri heila dagar til ende». Derfor ble søndagen veldig avkortet. Hverken hode, skulder kne og tå, og ikke minst en skrantende hofte, klarte rett og slett ikke å fullføre denne maratonen av herlig folkemusikk, stev, kveding, slåtter, dans og spillopper i skjæringspunktet mellom folkemusikk og andre, kreative musikalske uttrykk.
I dag hadde vi bestemt jeg meg for at jeg i alle fall måtte ha med programposten «Urtonen» i den fine og nyoppussede Kapellankåken, plassert rett i nabolaget til det legendariske spillestedet Fraktgodsen, som dessverre, for noen år siden, ble jevnet med jorden til fordel for en parkeringsplass. Shame on You, som tok den beslutningen!
Her fikk vi servert solokonsert med den norske folkemusikkens urstemme Kirsten Bråten Berg (hovedbildet). Få, om noen, kan flere folketoner, folkeviser, ballader og sten enn Bråten Berg. En solokonsert med henne e som ei reise gjennom flere hundre år med de den vakreste sangen du kan tenke deg. Tidligere har festivalen fokusert på noen av våre aller eldste instrumenter som bukkehorn, munnharpe og langeleik i denne serien. Men i år hadde de valgt det aller eldste instrumentet – den menneskelige stemmen. Så lenge mennesket hhar vandret rundt på denne kloden, har mennesket alltid brukt stemmen til varsling, kalling, kamp og til å skremme, og sand\g er blitt brukt til lokking, forføring og underholdning.
Kirsten Bråten Berg startet sin tilnærming til folkemusikken i leikaringen hjemme i Arendal. Hun utdannet seg til sølvsmed i Oslo, og kom der i kontakt med miljøet blant annet på Club7 hvor hun heiv seg på flere kurs i folkemusikk. Men det var under en treårig praksisperiode i Setesdal at folkemusikken virkelig tok tak i henne. Hun hadde en plan om å bli der i kun tre år, men det er 50 år siden, og hun bor fremdeles i Setesdal. Bråten Berg forteller i programmet at «hun hadde slik ein mani med å pugga tekstar, så eg har mykje i bagasjen derifrå. Og så er Åseral og Ingebjørg Liestøl sentrale, like eins har eg samla mykje frå dei gamle voksrullane etter Svein Hovden, frå kring 1920. Så nokon rein Setesdalkonsert vert det ikkje. I Setesdalen fortrengde nysteva både gamlesteva og mellomalderballadane, så det finst nesten ikkje opptak eller nedteikningar av gamlestev og balladar, medan det finst 30-40000 nystev».
Og det var en fullpakket Kapellankåk som tok varmt imot henne denne iskalde søndag formiddagen. Hun fortalte at de timene hun hadde vært på Voss sammen med Øystein Sunde, som hun sang med i går, var preget av mye humor, men hun skulle forsøke å ikke dra inn altfor mye av det her. Men vi fikk mye humor i fortellingene hennes mellom de mange stevene, balladene og annet hun på aller beste vis serverte. Og hun ga oss en historietime og en innføring i det hun fremførte som burde serveres i historietimene på alle, norske videregående skoler.
Og for en vokalist hun er. Mange av våre følgere kjenner henne kanskje mest fra samarbeidet med Arild Andersen og tingingsverket Sagn fra Vossa Jazz i 1990, med etterfølgende plateutgivelse. Men det er som soloartist hun har det særpreget vi elsker. Hun har akkurat den stemmen som passer perfekt til den musikken hun fremfører. Hennes intonasjon og timing er perfekt, og hun synger med en klarhet og overbevisning som imponerer. Hun fremførte historier som virkelig ga oss mye kunnskap om folkemusikken fra Setesdal og Telemark, og etter konserten satt voksne folk i alle aldre og gråt i Kapellankåken. En svært sterk og vakker konsert fra en mester!
Griegtolkninger i Vangskyrkja
Så hadde vi satt av plass til trioen Unamna, oppkalt etter deres nydelige album fra i fjor. I Voss jazzklubb hadde vi trioen inne på programmet i vår, men på grunn av sykdom hos en av musikerne, måtte vi avlyse konserten. Men nå var muligheten her til å høre Unni Løvlid (vokal), Anne Hytta (hardingfele) og Ingfrid Breie Nyhus (flygel og harmonium).
Med de erfaringer jeg har med konserter i Vangskyrkja, valgte jeg å finne meg en plass oppe på galleriet, men det oppdaget jeg raske at var en dårlig løsning. For musikken, som i stor grad ble framført akustisk, ble så stille at jeg hadde problemer med å få med meg annet enn pianoet. Jeg hadde sett fram til å høre de 19 Grieg-innsamlede folketonene i ny og spennende utgave, men på grunn av lyden, valgte jeg heller å tusle hjem og sette på platen på stereoanlegget i stedet.
Og nå var hode, skulder, kne og tå, såpass utslitte at søndagens hovedkonsert med Horta med vokalisten Elias Akselsen, trekkspilleren Stian Carstensen og fiolinisten Ola Kvernberg måtte gå uten at salt peanuts* var til stede for å «se de i kortene».
Et omfattende program
Dermed er Osafestivalen 2023 over for salt peanuts*. I løpet av de siste tre dagene har festivalen vist seg fram over store deler av Vossevangen. De har i alt stått bak 56 arrangementer. De har servert gratiskonserter, buskspel, barnekonserter, familiekonserter, dans, moro og store konserter i Idrettshallen (som fungerte overraskende godt). Vi har kunnet velge mellom utsøkte og originale konserter og treff, og nå er det bare å telle ned til weekenden før påske, da Vossa Jazz går av stabelen. God jul og godt nyttår!
Tekst og foto: Jan Granlie
Unamna: Ingfrid Breie Nyhus, Unni Løvlid og Anne Hytta
