Disaster Pony er et nytt jazz/EDM-band ledet av saksofonisten, multiinstrumentalisten og komponisten Gordon Hyland, som er basert i Toronto. Med en Masters in Jazz Performance fra University of Toronto, har han bygget opp et rykte som en etterspurt medmusikant på Canadas livemusikkscene, og han har spilt hundrevis av konserter med coverbandet Dwayne Gretzky. Det var mens han turnerte med dette bandet at han kom i kontakt med trommeslageren Adam Hindle fra bandet Born Ruffians og gitaristen Ian Docherty fra July Talk. På platen har de tre alliert seg med el.bassisten Andrew Roorda, Acote på synthesizer, Vivienne Wilder på kontrabass, Engene Draw på fiolin og Lisa McLellan på cello. Det er de tre første som er selve kjernen i bandet, mens de andre er med på noen låter hver.
Vi får ni komposisjoner, og de starter med «It’s Got Tentcles», en låt inspirert av Bob James sin «Nautilus» fra utgivelsen One på CTI fra 1974. Mitt forhold til plateselskapet CTI er usedvanlig dårlig, siden de inviterte inn en haug med jazzmusikere for å lage «jazz» som skulle bli kommersiell. Til og med Chet Baker utga en plate på selskapet, som heldigvis døde ut etter hvert. Men nå er de visstnok litt «hippe» igjen, noe Disaster Pony forsøker å utnytte.
Og fra starten er dette publikumsvennlig, sikkert også dansbar og løs jazz i et slags partymodus. Men dessverre ikke til et party jeg vil eller skal være med på. Dette er rocka trommer, funky el.bass, saksofonspill som ville gått rett inn i de fleste av de mange «party-jazzbanda» som de senere årene er dukket opp i Sambandsstatene. Men de skal ha at det er et relativt «rufsete» lydbilde, og det virker som dette er en gjeng musikere som ikke bbare lager festjazz for lytterne, men som har seg en god fest mens de selv spiller. Og er du DJ, eller en som liker å spille plater på fest, så vil nok dansegulvet fylles opp om du setter på denne platen.
Uhøytidelig og løst, men samtidig veldig rytmisk basert, og sikkert en god inngang for mange til jazzens verden. Og som en motpol mot mye av den til dels selvhøytidelige jazzen som vi vet finnes der ute, er dette et godt alternativ. Og saksofonisten Gordon Hyland, bassisten Andrew Roorda og trommeslageren og perkusjonisten Adam Hindle er absolutt i stand il å lage partystemning, samtidig som de er utmerkede musikere. Men om jeg kommer til å plage (eventuelt glede) mine naboer med denne plata altfor mye utover våren og sommeren, gjenstår å se.
Jan Granlie
Gordon Hyland (saxophones, synthesizer, piano), Adam Hindle (drums, percussion), Ian Docherty (guitars), Andrew Roorda (electric bass), Acote (synthesizer, sound design), Vivienne Wilder (double bass), Engene Draw (violin), Lisa McLellan (cello)
