Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

Innlegg

Julegavetips 2015 #3

salt peanuts* føler sitt store samfunnsansvar og hjelper deg med å velge musikk (på CD eller vinyl) i gave til dine venner og familier – eller til deg selv! Vi har oppfordret våre skribenter til å sette opp hver sin liste over favoritter blant platene som er utgitt i 2015. Vi deler med glede deres utvalg av gullplater på øverste hylle.

Her følger hva Johan Hauknes har valgt ut:

CANDY – Paal Nilssen-Love & Joe McPhee
Mitt første valg er en CD-boks som omfatter både nyutgivelser og gjenutgivelse av kjente opptak. Uansett er det en presentasjon av et fellesskap mellom to musikere som er skapt i himmelen. Joe McPhee foredrar en skjønnhet i sitt spill på disse platene som er helt uten like. Når han dessuten støttes av den 12-sylindra motorebn som vi her i Norge kjenner som Paal Nilssen-Love kan det ikke bli bdre.

Atomic – Lucidity
Vi var mange som hadde ventet i spenning på Atomics utgivelse etter at Hans Hulbækmo overtok trommesetet etter Paal Nilssen-Love. Det er en glede å fortelle verden at det var et svært fruktbart skifte. Hans er en helt annen trommis enn Paal, og Hans viser at han ikke ser sin oppgave i å fylle skoene etter Paal. Tvert imot, Hans viser til fulle at han har sin egen stemme.
Det fasinerende er å høre hvordan resten av bandet, med Håvard Wiik, Fredrik Ljungkvist, Magnus Broo og Ingebrikt Håker Flaten, organist tilpasser seg Hans’ spillestil. Gjennom samspillet mellom de fem fornyes Atomic.

Karl Seglem – JazzBukkBox
En av årets sentrale utgivelser er bukk-mester Karl Seglems 3-CD utgivelse. Her viser han sin mesterstatus, ikke bare på bukkehorn, men som en av de sentrale stemmene i norsk jazz i dag! Og som en av de viktigste fornyerne av norsk folkemusikk i dag.

Side A – In the Abstract
Side A er en vidunderlig trio, med Ken Vandermark på saksofon, Chad Taylor på trommer og Håvard Wiik på piano. Deres siste plate er en nytelse fra begynnelse til slutt.

Morten Qvenild – Personal Piano
Jeg hadde gleden av å høre Morten Qvenilds prosjekt «The (Hyper)-Personal Piano» i dets urpremiere under årets Kongsbergjazz. Og fra første stund falt jeg i staver. Vi har visst lenge at Morten Qvenild har en unik stemme i norsk pianojazz. Men endelig viser han noe av sin bredde og mangslungenhet. Her er store deler av moderne piano-jazzhistorie, forenet med en musikkglede og en reflektert utnyttelse av nye lydmodifiserende verktøy.

Håkon Kornstad – Tenor Battle
En av Norges mest nyskapende tenor-saksofonister gjenskaper seg selv som en skolert og framifrå operasanger. En av årets mest nyskapende utgivelser.

Per Texas Johansson – De långa rulltrapporna i Flemingsberg
Årets fremste svenske jazzutgivelse? Uansett er det en glede å høre Per «Texas» igjen.

Danilo Perez/John Patitucci/Brian Blade- Children of the Light
Tilbake på 1950-tallet snakket man om THE Rhythm Section – Red Garland, Paul Chambers og Philly Joe Jones. Denne trioen har en like magisk status seksti år seinere. Trioen er det aller viktigste kjennemerket ved Wayne Shorters såkalte «Footprints»-kvartett. Hver for seg er hver enkelt av dem en musikalsk leder av aller fremste merke. Sammen er de dynamitt!

Jazz in Polish Cinema – Out of the underground 1958-1967
For noen år siden tok JazzWises Selwyn Harris initiativ til å gjenutgi sentrale deler av polsk jazz’ bidrag til moderne europeisk film. Resultatet ble denne 4-CD-boksen. En av årets definitive topper.

John Coltrane – A Love Supreme – The Complete Masters
Enda en utgivelse av «A Love Supreme», sier du! Trenger du det? Og svaret er ja! Her får vi ikke bare alle de opptakene som ble gjort dagen etter innspillingen av den originale suiten, men vi får også de u-dubbede versjonene av satsene. Dette er et must!

Miles Davis at Newport The Bootleg Series vol. 4
Årets Miles-boks er en åpenbaring! Noen få av oss har hatt de av disse konsertene som her finner sin aller første legit-utgivelse i mange år. Men for de aller fleste er disse opptakene en åpenbaring. Kanskje fremst blant disse står opptaket fra 1955. Dette var musikken George Avakian hørte da han bestemte seg for å signe Miles på Columbia-labelen. Resten er historie…

Jeg hadde store problemer med å begrense meg til de ti utgivelsene redaktøren ba meg om. Jeg er stolt over at jeg greide å skjære det ned til elleve utgivelser.

Johan Hauknes