I de senere årene er det dukket opp flere musikere som har bakgrunn fra Midt-Østen og Asia, men som har studert litt for lenge i USA til at man kan høre at de ikke kommer fra Long Island, New Jersey eller Brooklyn. Men heldigvis er det noen som har tatt med seg bakgrunnen sin inn i den musikken de lager, og som utvikler den innenfor jazzens rammer.
En av disse er trompeteren Amir ElSaffar, Riktignok er han født i Chicago (1977), men hans far var immigrant fra Irak, mens hans mor er amerikansk. Hans musikalske input fikk han gjennom farens LP-samling, som ikke bare inneholdt musikk fra hjemlandet, men også Louis Armstrong, Ella Fitzgerald og The Blues Brothers.
Han begynte å spille tidlig, og som ung trompeter bød Chicago på mange muligheter. Han studerte klassisk trompetspill ved DePaul University, og fikk muligheten til å studere med musikere fra Chicago Symphony Orchestra.
Etter studiene flyttet han til New York, hvor han raskt fikk muligheten til å spille med pianisten Cecil Taylor. Han spilte også med Vijay Iyer og Rudresh Mahanthappa, som begge var i sine tidlige karrierer.
«Alchemy» er hans femte innspilling i eget navn, etter «Maqams og Baghdad» (2005), «Two Rivers» (2007), «Radif Suite» (2010) og «Inana» (2011).
Her har han med seg et par solide, amerikanske musikere, en franskmann, pluss en nordmann. Tenorsaksofonisten Ole Mathisen, som mer eller mindre har gjort amerikaner av seg. Ellers møter vi pianisten John Escreet, bassisten Francois Moutin og trommeslageren Dan Weiss, alle på veg opp i det amerikanske jazzlandskapet.
Musikken er delt inn i flere deler. Første del har han kalt «Ishtarum Suite» og består av tre enkeltstående låter, som alle har sin bakgrunn i den iranske musikken. ElSaffar er mest brukte solist, men vi får også strålende bidrag fra bl.a. Ole Mathisen og John Escreet.
Andre del er kalt «Selections from the Alchemy Suite» og består av fire fine komposisjoner som er litt mer amerikanske i tematikken, men hvor alle musikerne gjør en strålende jobb.
Til slutt avsluttes platen med tre enkeltstående spor.
Spesielt synes jeg førstedelen av «Selections…» fungerer godt. Komposisjonen «12 Cycles» er tydelig nedtegnet musikk, og litt stivere i formen enn låtene på «Ishtarum Suite», men det fungerer svært goft. ElSaffar har en klar og ren tone i hornet, og det er tydelig å merke at vi her har med en musiker som har sin klassiske skolering inntakt. Ole Mathisen spiller utrolig kreativt og fint på sopransaksofon («12 Circles»), og beviser på hele denne CDen at han er en undervurdert musiker her hjemme.
I de frittstående låtene virker det som om musikerne slipper seg mer løs. Her før vi neobop så det svir i veggene, og 60-tallet står som et lysende reklameskilt foran musikerne. På «Athar Kurd» leverer Mathisen en aldeles herlig tenorsaksofonsolo, og kompet er helt på hugget hele veien.
I det hele en virkelig hyggelig plate, hvor musikerne leverer varene så til de grader. Absolutt en plate som bør forefinnes i de fleste av de få gjenværende platesamlingene rundt om.
Jan Granlie
Amir ElSaffar (tp), Ole Mathisen (ts, ss), John Escreet (p), Francois Moutin (b), Dan Weiss (dr)
