På skive

ARVE HENRIKSEN

«The Height Of The Reeds»
RUNE GRAMMOFON RCD2201

Når man setter på en plate med den norske trompeteren Arve Henriksen, så tror man at man vet hva man får. Tankene går gjerne til melankolsk, melodisk trompetjazz, som sjelden høres ut som konvensjonelt trompetspill, og med mye elektronikk.

Hans seneste prosjekt, «The Height Of The Reeds», startet som et bestillingsverk fra den britiske byen Hull, da de ble Storbritannias kulturhovedstad i 2017. Henriksen og hans partnere, Eivind Aarset på gitar og Jan Bang på samples og programmering, ville lage et program som skulle vise det mangeårige kulturelle samarbeid mellom Hull og Skandinavia. «Verket» ble oppført i England i april, mai og juni 2017, og bestod av en reise i lyd, hvor deltagerne kunne høre musikken i hodetelefoner, mens de krysset Amber Bridge. Planen var, at det kun skulle oppføres en gang, men på grunn av enorm interesse, hvor man solgte 15 000 billetter til «forestillingen», endte det opp med at prosjektet ble fremført for utsolgt «bro» i tre måneder.

På platen kan du oppleve den stemningsfulle musikken, hvor man kun har gjort små justeringer for å rettferdiggjøre overgangen fra «lyd-reise» til album.

Det åpner med Henriksens stemme, hvor han med sin nesten «gutt-kor-stemme» bringer oss ut på brua. Og derfra og inn, er det typisk Henriksen/Aarset/Bang-musikk vi får være med på. Selvfølgelig skulle man ha vært i Hull og hatt musikken på øret mens man gikk over broen, men det er et mer enn godt nok alternativ å høre dette, sittende i sin godstol i heimen uten å måtte bevege seg en meter ut i det typiske, britiske sensommerværet, som nesten overgår sommerværet på Vestlandet i Norge en «alminnelig» sommer.

Det er selvsagt Henriksen som spiller hovedrollen, men han åpner opp for Aarset og Bangs sedvanlig lyttende spill på en fremragende måte. I tillegg får vi fint spill fra Opera North Orchestra, spesielt i tredjesporet, «The Swans Bend Their Necks Backward To See God». Her bidrar også operaens kor på en fin måte.

Henriksens stemme kommer også med i femtesporet, «Is There A Limit For The Internal?», og vokalen blir på mange måter en forlengelse av trompetspillet, og det kan noen ganger nesten være vanskelig å høre om det er hans lyse stemme eller trompeten som opererer i front.

Og hele veien er dette usigelig vakkert gjennomført. Henriksen må være den mest romantiske musikeren innenfor den norske jazzen. I tillegg vet han å bruke stillheten og pausene til noe kreativt, og det er aldri snakk om å rase avgårde for å bevise hvor flink han er som trompeter. Han har hele tiden en helhetlig idé i det han gjør, og sammen med sine samarbeidspartnere, som forstår hans språk perfekt, blir det alltid strålende musikk. Og innslagene med koret og orkesteret til Opera North utfyller og kompletterer musikken på en fremragende måte.

Innimellom er det gjort såkalte «field recordings», kanskje mest for at man skal få følelsen av at dette er en «utendørsidrett», og den jobben er overlatt til Jez Riley French, og i åpningssporet, «Come April» har man lånt en sampling fra «Seria» gjort av Henrik Helstenius.

Albumet føyer seg godt inn blant de beste platene fra Arve Henriksens voksende diskografi, og er en god oppfølger til hans tidligere samarbeid både med Aarset og Bang. Det er bare å lene seg rolig tilbake og nyte, for dette er vakker musikk fra start til mål! Eller man kan gå seg en tur med musikken i ørene, finne nærmeste bro, og late som man er i Hull. «One pint, please!».

Jan Granlie

Arve Henriksen (tp, v), Eivind Aarset (g, elec), Jan Bang (samples, prog), Jez Riley French (field rec), Opera North kor og orkester under ledelse av Justin Doyle.

[amazon_link asins=’B07G2D7Q5Z’ template=’salt-peanuts-amazon-link-NO’ store=’salt-peanuts-21′ marketplace=’UK’ link_id=’6f147823-aacd-11e8-b324-1f0e3084155f’]