På skive

DETAIL

«Day Two»
NOBUSINESS NBCD 114
[GJENUTGIVELSE]

Den norske saksofonisten Frode Gjerstad traff første gang den britiske trommeslageren John Stevens i desember 1981, da Stevens kom til Stavanger for å gjøre en spillejobb sammen med Gjerstad og keyboardisten Eivind One Pedersen på De Røde Sjøhus, en av, på den tiden, de mest aktive jazzklubbene i Norge, drevet av Lisbeth og Terry Nilssen-Love. Opptakene herfra ga Gjerstad ut på to kassetter, «X-mas Cards 1» og «X-mas Cards 2» på sitt eget selskap.

Så møttes de igjen i 1982, som kvartett med den sør-afrikanske bassisten Johnny Mbizo Dyani som fjerde medlem. De gjorde seks spillejobber rundt om i Norge, som selvsagt ble utgitt på kassett, før de havnet på Moldejazz i juli.

I oktober samme år, var Stevens tilbake i Norge, for å spille trio med Gjerstad og One Pedersen på Hennie Onstad Kunstsenter utenfor Oslo, en konsert som kom ut på platen «First Detail». Dagen etter spilte de som kvartett, med Johnny Dyani på Club7 i Oslo, som senere kom på plate som «Live at Club7». Deretter spilte de en uke på forskjellige klubber rundt om i Norge, før de avsluttet turneen på Kongsberg. Etter siste konsert, besluttet One Pedersen at han ville ut av bandet, to dager før de skulle i studio for å gjøre nok en plate. Resultatet herfra foreligger på platene «Backwards and Forwards» og «Okhela».

Det er klart at spenninen var stor, da de plutselig gikk fra kvartett til trio, men ifølge Gjerstads liner notes var det en deilig opplevelse å bare gå i studio og spille. «No talking – just the music».

Etter One Pedersens bortgang, gikk Gjerstad gjennom alle de gamle opptakene han hadde liggende, for å se om det var noe som burde bevares for ettertiden, og fra disse gjennomgangene kom musikken til «Day Two».

Musikken herfra kom første gang ut på LP i 1984, men dette er første gang de gamle kassettbåndene kommer ut på CD. I liner notesene sier Gjerstad at Detail aldri ble noen stor suksess, siden det var for fritt for det vanlige jazzpublikummet og for streit for freejazz-folket.

Vi får to låter, «Day Two – Part 1» og Day Two – Part 2», og allerede fra start forstår vi at dette vil bli en god musikkopplevelse. Stevens legger et relativt løst trommekomp under Mbizo Dyanis bass-spill og Gjerstads sopransaksofon, som er overraskende «dannet». Og derfra og ut er dette en ren fryd for øret. Ikke på den måten at musikken kan nytes som bakgrunn mens man gjør forefallende arbeid i heimen, men sett ut fra en del senere innspillinger med Gjerstad, er dette overraskende melodisk og fint.

Kommunikasjonen mellom de tre er nærmest sømløst. Det er tydelig at de har hatt mulighet til å spille sammen, slik at de er blitt kjent med hverandre og at den enkelte av musikerne vet hvor de andre har tenkt seg musikalsk.

Det er Gjerstad som hele veien er den førende solisten, men omtrent halvveis inn i låten får vi en strålende solo fra Dyani, som på fortreffelig vis, understøttes av Stevens. Gjerstad finner fram tenorsaksofonen, og han kaster seg ut i det ukjente med energi og engasjement som var han en sen utgave av John Coltrane eller Pharoah Sanders. Dyani leverer nok en flott solo, før Stevens blander seg inn og overtar og avslutter med fint trommespill.

«Day Two – Part 2» starter litt prøvende med Dyanis bass og Gjerstads tenorsaksofon, og vi får noe som i starten kan minne om en seig ballade, hvor Gjerstad nesten kan høres ut som Coleman Hawkins i en oppdatert versjon. Stevens spiller løst og fint i bakgrunnen, og Dyani legger et fint bassgrunnlag for Gjerstad. Og de tre forteller en nydelig historie. Dyani legger en nyydelig vamp som får stemningen til å stige. Men Gjerstad holder litt igjen, noe som gjør låten godt. Men ikke lenger enn nødvendig. Etter hvert lar han seg også rive med, og vi får et nydelig strekk med tre musikere som tenker samme tanke. Det hele løser seg litt opp, og vi får en fantastisk sluttsekvens.

Gjerstad sier i liner notesene at han i denne perioden fikk arbeide med europas beste komp. Og la det være sagt: Gjerstad ligger ingenting tilbake for de to andre i så måte. For her møter vi tre musikere som fungerer perfekt sammen, og som leverer en strålende innspilling.

Jan Granlie

Frode Gjerstad (ss, ts), Johnny Mbizo Dyani (b), John Sevens (dr)