Den rocka, norske jazztrioen Elephant9, har opp gjennom årene gjort noen hundretalls konserter og har før disse to platene, utgitt seks strålende innspillinger. Trioen består av Ståle Storløkken på diverse keyboards og orgel, Nikolai Hængsle på bass og Torstein Lofthus på trommer. Innimellom har de invitert med den svensk/norske gitaristen Reine Fiske inn i varmen, og alltid er det strålende orgeljazz i moderne tapning man får servert.
«Psychedelic Backfire I og II» er opptak fra Kampen Bistro i Oslo i januar i år. CDI er fra 9. og 10. januar, mens CDII er fra 11. og 12. januar i år. Disse dagene holdt elefantene et svare leven i det gamle lokalet til Kampenjazz, og skal man dømme etter responsen fra publikum, så var det noen fantastiske dager.
De to platene er en slags «best of»-samlinger, med låter vi mer eller mindre husker fra tidligere album, selv om undertegnede er gørrdårlig på å huske slike ting. På CDI får vi «I Cover the Mountain Top» fra førstealbumet «Dodovoodoo». Fra det albumet får vi også tittelsporet, som avslutter førsteplata pluss «Skink». Ellers får vi «Farmer’s Secret» og «Actionpack 1» fra «Greatest Show On Earth» (2018), den strålende og deilige «Habanera Rocket» og «Fugl Fønix» (sammenslått med «Skink») fra «Walk the Nile» (2010).
CDII har også med «Skink/Fugl Fønix» og «Habanera Rocket» som også er med på førsteCDen. I tillegg får vi Stevie Wonders «You Are the Sunshine of my Life», som også var med på «Silver Mountain» (2015), hvor man også hadde med Reine Fiske som gjest, og «Freedom’s Children» fra «Atlantis» (2012) i kombinasjon med «John Tinnick» fra «Walk the Nile» (2010).
Hvis man ønsker seg et rent orgeljazz-album, tror jeg man skal feste setebeltene før man legger seg ut med Elephant9. For her går det unna i svingene. Det som er så herlig med dette bandet, er at de ofte bygger opp låtene fra det helt enkle og nesten litt naive, til at det swinger infernalsk og det er umulig å holde føttene i ro. Storløkkens forskjellige keyboards (hammond, rhodes, minimoog og mellotron) er ofte hovedingrediensene i trioen/kvartetten. Men etter hvert som de spiller, utvikler låtene seg til å bli noen perler av noen orgellåter som de fleste andre som sysler i hjemmeorgelbransjen vil misunne dem. Hængsle holder hele tiden stø kurs og backer opp de andre på en fortreffelig måte, uten å ta mer plass enn høyst nødvendig. Og bak det hele racer Lofthus av gårde som gjaldt det livet. Han er og blir et monster bak trommene, med en presisjon og et driv som er en heavyrocker verdig. Men her er det mye mer finesse i «sparkene». Han pusher og pusher de andre musikerne fra start til mål, og leverer noe av det mest energiske trommespillet jeg har hørt siden salige Elvin Jones velmaktsdager.
Og på andreCDen, er Reine Fiske med på å pushe bandet enda mer. Det blir på mange måter med «live»-stemning aver dem når de har med Fiske. Han spiller strålende gitar, og jeg har en fornemmelse av at han virkelig elsker å spille med «elefantene».
De to «Psychedelic Backfire»-platene er blitt et fantastisk oppsamlingsheat for Elephant9. Og hvor vein går videre, kan vi bare glede oss til. Høydepunkter? Alle låtene, og særlig «Habanera Rocket», «Skink/Fugl Fønix» og deres særdeles personlige versjon av Stevie Wonder-klassikeren «You Are the Sunshine of my Life».
Dette er to plater jeg kommer til å fylle bydelen i København med i hele sommer og i efteråret (som høst heter her nede), og hvis noen fra fascistpartiet Stram kurs (eller klam kurs, som vi velger å kalle partiet), finner det for godt å holde valgmøte utenfor min ringe bolig, så skal de få solid svar i form av Elephant9 og «Psychedelic Backfire» på full guffe på anlegget.
To strålende plater, som bør falle i smak hos alle med sans for kvalitetsmusikk, enten de headbanger til heavyrock, foretrekker moderne jazz, eller sitter tilbakelent og nyter sin orgeljazz. For dette er kvalitetsmusikk på øverste hylle!
Jan Granlie
Ståle Storløkken (keys), Nikolai Hængsle (b), Torstein Lofthus (dr), Reine Fiske (g, CDII)
