Det jazzmusikalske fenomenet Fire! Orchestra er ute med ny plate, og etter som tiden har gått, har bandlederen, saksofonisten Mats Gustafsson blitt mer og mer politisk korrekt. Han er jo svensk, og svenske kulturmyndigheter aksepterer ikke band med bare skjeggete mannfolk. Derfor er nå sju av bandets 21 medlemmer kvinner. 1/3 av bandet, men enda helt sikkert ikke godt for de svenske myndigheter, så det er vel usikkert hvor mange spillejobber dette monstret av at jazzensemble får i hjemlandet. Men det spiller ingen rolle. Norge og Danmark står åpne for bandet, noe også resten av verden bør gjøre etter denne maktdemonstrasjonen av en innspilling!
Nå skal ingen få en mistanke om at jeg skriver dette for å hevde av Gustafsson har startet en slags kjønnskvotering i bandet. Så langt i fra. De sju kvinnene forsvarer sine possisjoner med stor overbevisning. Så på den måten er Fire! Orchestra et strålende bevis på at kvinnelige instrumentalister er like gode og spennende som de mannlige.
Det samme er de to vokalistene, Mariam Wallentin og Sofia Jernberg, som helt fra start leverer varene på en ytterst strålende måte. Men hvis du er opptatt av om de kvinnelige medlemmene her bidrar på lik linje med sine mannlige kolleger, så er det bare å starte med den portugisiske trompeteren Susana Santos Silvas solo på førstesporet, «Ritual 1». Og utover på platen melder saksofonistene Lotte Anker, Mette Rasmussen og Anna Högberg seg på.
Men det er ikke i første rekke solistprestasjonene som gjør Fire! Orchestra til noe helt eget i dagens jazz.
I grunnen ligger trioen Fire!, med Mats Gustafsson på diverse saksofoner og elektronikk, Johan Berthling på bass og Andreas Werlin på trommer, og det er grooven fra denne trioen som tas videre inn i Fire! Orchestras univers, og som skaper denne utrolig flotte og originale musikken.
Innimellom kan det høres ut som et forvokst soulensemble hvor bassen til Berthling og trommene til Werlin og Mads Forby legger en rytme som gir lytteren en solar plexus og løfter en stakkar opp fra gulvet og ut i stratosfæren. Andre ganger er det frijazz med et trøkk og en energi som er vanvittig. Mens de andre ganger beveger seg over i elektronikaen. Og hele tiden veiver og dirigerer punkjazzeren fra Umeå det hele som gjaldt det livet. Andre ganger tas det ned og de to strålende vokalistene får rom og plass til å utfolde seg. Og jeg er overbevist om at det ikke finnes veldig mange vokalister i moderne musikk som fungerer bedre sammen og som leverer såpass sterke varer som disse to. Strålende og tøffere enn Orientexpressen.
Ellers består bandet av noen av de showeste musikerne på de nordlige breddegrader. Valget av musikere er langt fra tilfeldig. At Gustafsson, Berthling og Werlin har med to trompetere, en trombone, franskhorn, tuba, seks saksofonister, to gitarister, to keyboards pluss elektronikk, en bass og to trommeslagere, er valgt for å få akkurat det soundet man har ønsket.
Og for et sound! Hele veien swinger dette infernalsk. Særlig liker jeg de partiene hvor de to vokalistene bidrar. Da kan alt skje.
Tekstene er skrevet av Erik Lindegren i 1942, bortsett fra «Mannen utan väg» som er gjort av Frederic Fleisher, og noe som er gjort av Mats Gustafsson.
Dette er Fire! Orchestras fjerde innspilling, etter «Exit!» som kom i 2013, «Enter» som kom i 2014 og «Second Exit» på LP, som også kom i 2014. Og etter min mening er dette den mest publikumsvennlige og gjennomførte av de fire innspillingene. Bandet har siden de startet gjennomgått flere endringer og utskiftninger, og jeg synes de nå har funnet sin rette form.
Mange vil kanskje sammenligne Fire! Orchestra med Paal Nilssen-Love Large Unit, men etter å ha latt meg fascinere av likhetene med Nilssen-Loves store på de tidligere utgivelsene, så synes jeg Fire! Orchestra her går sin vei ut til venstre, mens Large Unit beveger seg mot høyre (en dårlig veibeskrivelse hvis man tenker politisk, men det får så være).
Men uansett sammenligninger, jeg tror ikke det er noen som har gjort noe lignende innenfor jazzen som det vi får fra denne gjengen på «Ritual». Det er rock (til og med noe som kan minne om tidlig Savage Rose i vokalarbeidet på fjerdelåta), jazz i flere sjangere (men mest frijazz), og soul som sparker beina under enhver tilhører. Og hele veien får du knyttneveslag på knyttneveslag fra de tøffeste blåserne i verden, og det blir nesten umulig å sitte stille, selv om en «vaksin skrott» som denne anmelderen er utstyrt med. Det hele er rett og slett storslagent, på alle måter!
Og når de leverer en så til de grader cool låt som sisteporet, så er det bare å bøye seg i hatten, og selv om verden ser ut til å gå den veien du sparker høna, så er det håp og spore med Fire! Orchestra. For en gjeng! Og for en musikk!
Jan Granlie
Mariam Wallentin (v), Sofia Jernberg (v), Susana Santos Silva (tp), Niklas Barnö (tp), Mats Äleklint (tb), Hild Sofie Tafjord (frh), Per Åke Holmlander (tuba), Mats Gustafsson (bs, slide-s, cond), Anna Högberg (as, bs), Mette Rasmussen (as), Lotte Anker (ts, ss), Jonas Kullhammar (braithophone, bs, slide-s), Per Texas Johansson (cl, bs), Julien Desprez (g), Finn Loxbo (g), Martin Hederos (keys, vio), Edvin Nahlin (keys), Andreas Berthling (elec), Johan Berthling (b), Andreas Werlin (dr), Mads Forsby (dr)
