Den italienske pianisten Giovanni Guidi har tidligere utgitt flere plater på det tyske ECM-selskapet. Nå er han igjen tilbake, med platen A New Day, sammen med saksofonisten James Brandon Lewis, bassisten Thomas Morgan og trommeslageren João Lobo. Morgan har de senere årene vært «reisende» i plateinnspillinger og konserter i Europa, med blant annet den danske gitaristen Jacob Bro, mens Brandon Lewis har utgitt noen utsøkte plater på Intakt Records, samtidig som han har reist en hel del, blant annet med sin utmerkede trio.
Nå får vi en utsøkt og vakker utgivelse, hvor de åpner med den tradisjonelle «Cantos Del Ocelis» fra Katalonia, en vakker og overbevisende åpning som Joan Baez gjorde kjent for det store publikum på 1960-tallet, som lover det beste for resten. Deretter følger Guidis «To A Young Student», en fin ballade, hvor man begynner å lure på hvilket forhold den gode italieneren har hatt til sin student. For dette er en nydelig ballade, hvor musikken er litt mer utfordrende enn på den første låten, men absolutt innafor, før vi får Guidis «Means For A Rescue», starter med noe som nesten kan høres ut som lyder av dryppende vann i en hule. Men det utvikler seg til en vakker sak. «To A Young Student» og «Means For A Rescue» gjøres på trio med Morgan og Lobo, og det er åpenbart at de tre har spilt mye sammen før de gikk i studio. En interessant sak med strålende bass-spill. «Only Sometimes» er laget kollektivt av bandet, og også her legger vi merke til Morgans fine bass-spill fra start. Den åpner som trio, med bassen fint framme i lydbildet, og det virker som denne nærmest er skrevet for Morgan. Jeg har hørt han mye de senere årene, men aldri har jeg hørt han like fremtredende som på denne platen, og i denne låten. Han har mye Charlie Haden i spillet, men er allikevel personlig. Halvveis ut i låten kommer Brandon Lewis tilbake, og lydbildet utvider seg. Og spillet til den gode saksofonisten er hele veien interessant, kreativt og spennende. Han er utvilsomt en av de mest spennende saksofonistene fra USA i dag, og her viser han seg godt fram i musikk han ikke selv har skrevet.
«Luigi (The Boy Who Lost His Name» er neste. Også her starter de med Morgans deilige bass-spill, før de andre kommer inn i en nydelig ballade, før de gjør Richard Rogers og Lorenz Harts «standard» «My Funny Valentine», en av de vakreste balladene som er skrevet i jazzhistorien. Her gjøres den til Guidis «egen» komposisjon, som trio, ved at han gjør mye personlig ut av de fine temaet, ved at han utelater, legger til, og beveger seg fint rundt det kjente temaet. Også her legger jeg merke til bass-spillet, som kompletterer pianospillet på en utmerket måte, og det løse og fine trommespillet til Lobo, som ikke befinner seg så altfor langt unna mye vi har hørt fra salige Jon Christensen. Så avslutter de denne nydelige platen med Guidis «Wonderland», kanskje en av de fineste komposisjonene jeg har hørt fra Guidi. Også dette er en ballade, helt i ECMs ånd, hvor Brandon Lewis (nesten) like gjerne kunne vært Jan Garbarek i fraseringen. Men han har sin helt egen stemme, som er fyldig og fin, og hvor han har komplett kontroll på alle sekvenser. Et deilig og bølgende tema, som de fire behandler med største respekt, før de lar Brandon Lewis «gå ut til venstre» og gjøre en perfekt solo.
Dette er blitt en strålende plate fra den gode, italienske pianisten som, etter min mening, har fått altfor lite oppmerksomhet her oppe i nord. Men med denne utgivelsen bør det være tid for å invitere han med denne kvartetten på en «heldekkende» tur til de fleste festivalene i tiden som kommer.
Jan Granlie
Giovanni Guidi (piano), James Brandon Lewis (tenor saxophone), Thomas Morgan (bass), João Lobo (drums)
