På skive

HEGGE

«Vi är ledsna men du får inte längre vara barn»
PARTICULAR RECORDINGS P!8

Platen med den litt «moserobiske» tittelen «Vi är ledsna men du får inte längre vara barn» høres ut som den er svensk, og at saksofonisten Jonas Kullhammar har vært en viktig del av innspillingen. Og det er han også! Saksofonisten fra Nacka, utenfor Stockholm er en viktig ingrediens i dette Trondheimsbaserte bandet.

Men det er ikke Kullhammar som er «sjefen». Det er det bassisten Bjørn Marius Hegge som er, og med seg på innspillingen, ved siden av Mr. Kullhammar, har han saksofonisten Martin Myhre Olsen, pianisten Vigleik Storaas og trommeslageren Håkon Mjåset Johansen.

Hegge selv har vi skrevet om tidligere. Han er for tiden å høre i Kjetil Mulelid Trio, som nettopp har utgitt plate på Rune Grammofon, og på CVen sin har han samarbeid med Eirik Hegdal, Axel Dörner, Hanna Paulsberg, Trondheim Jazz Orchestra, Håvard Wiik, Ola Kvernberg og sitt eget band Hegge’s Round Trip, for å nevne noen.

På «Vi är ledsna men du får inte längre vara barn», får vi sju låter, som alle er skrevet av Hegge. Musikken ligger i et moderne jazzlandskap, hvor man finner en rekke nordiske band nå om dagen. Musikken er melodisk, mye er basert på korte temaer og de enkelte solistenes improvisasjonsegenskaper. Og her har Hegge samlet et lag av musikere som virkelig kan den kunsten. Hegge selv, er den som holder styringen på det hele, i et landskap som gjerne kunne vært Charlie Mingus på en god dag. Han har en fin tone i bassen, og hans ensemblespill er pågående og fint.

Men det mest spennende med utgivelsen, synes jeg er kombinasjonen av Vigleik Storaas relativt «streite» be bop-pianospill opp mot de to saksofonistene, som høres ut som de sitter på et loft i New York sammen med «de store gutta», og årstallet er 1965. Bakerst sitter enda en av Norges beste trommeslagere, Håkon Mjåset Johansen. Han er som Buddy Rich når musikken virkelig drar seg til, og han og Hegge får virkelig de to saksofonistene til å svette. Hør for eksempel på kompet i andrelåta «Finally» og du forstår hva jeg mener.

Både Kullhammar og Myhre Olsen fortjener hvert øre de har fått i betaling for denne innspillingen, for her «peiser» de på som gjaldt det livet. De utfordrer hverandre og vi får nærmest en «tenor battle» på flere av sporene. Samtidig som deres ensemblespill er strålende.

Og Bjørn Marius Hegge er «sjefen over alle sjefer» på denne innspillingen. Selv om han duelerer med adskillig mer erfarne musikere, som Kullhammar, Storaas og Mjåset Johansen, så er det ikke en millimeter respekt å spore fra den unge bassisten.

En strålende plate, og et flott band, som bare må sendes på tur rundt i de skandinaviske landene – nå! Nordisk Råd, hvor er dere?

Jan Granlie

Bjørn Marius Hegge (b), Jonas Kullhammar (s), Martin Myhre Olsen (s), Vigleik Storaas (p), Håkon Mjåset Johansen (dr)