Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

JE SUIS!

«Ca va? (Live at Fasching)»
UMLAUT UMCD0019
«Ca va pas du tout (Live from Umeå Jazz Festival»
UMLAUT UMLP02

Den svenske trompeteren Niklas Barnö, er utvilsomt en av Sveriges ledende trompetere innenfor den nyere improviserte jazzen. Vi kjenner han fra bandet Se&Hör (med bl.a. saksofonisten Anna Högberg), hvor musikken er i sterkt slektskap med Ornette Coleman, Mats Gustafssons Fire! Orchestra, Kege Snö (med saksofonisten Roland Keijser, trommeslageren Raymond Strid og bassisten Joel Grip), og her med bandet med den fransk aksenten – Je Suis.

Sammen med bl.a. bassisten Joel Grip har han i flere år vært en drivkraft bak den fantastiske festivalen Hagenfesten, og de to kameratene har lenge holdt på med flere interessante prosjekter.

Je Suis er for tiden Barnös hovedprosjekt. På debutalbumet «Mistluren» sto han for alle komposisjonene, og på disse to innspillingene, er han også kreditert for alle, unntatt låta «Åt alla håll på samma gång», som er ført i pennen av pianisten Alexander Zethson.

Når Barnö og Je Suis! skulle gjøre sin andre plate, hadde tydeligvis Barnö litt problemer med å finne ut hvilket format han ville gjøre det i. Derfor kom det likegodt både CD og LP. Men det er jo ingen original idé, tenker du sikkert. Og det er rett. Men det originale med disse utgivelsene er at det ikke er samme opptak på CDen og LPen. På CDen får vi et liveopptak fra jazzklubben Fasching i Stockholm fra 28. oktober 2013, mens LPen inneholder opptak fra Umeå Jazz Festival to dager før, den 26. oktober 2013. Men ikke nok med det, coverne er også helt like!

CDen inneholder to låter som ikke er med på LPen, «Idioti? Tackarrr!» og Zethsons «Åt alla håll på samma gång», og selv om låtene er flere av de samme, så låter musikken forskjellig. Men så lenge begge konsertene avsluttes med låta «Se&Hör», så er alt perfekt for denne lytteren.

Det åpner med «Bebopaluba», en ettertenksom start hvor ting utvikler seg sakte, men sikkert. Barnnö fører an, og vi blir sittende litt langt ute på stolen og vente på hva de vil finne på. Men det er litt typisk Barnö å kalle låta for «Bebopaluba», for å få oss nettopp til å vente på bebopen, å holde oss på pinebenken. Musikerne presenterer seg etter hvert som låta går framover, og vi legger, som vanlig, merke til strålende trombonespill fra Mats Äleklint. Men bebopen kommer ikke. Og det er kanskje like bra, for dette er ikke noe bebop-band. Dette er et band med røtter i New York og Chicago på 60-tallet med forbilder som i dag står som ledestjerner for en rekke musikere.

Så følger «Ända in i Kaklet», og vi fornemmer Ornette Coleman og 60-tallets New York-scene. Bassisten Joel Grip leverer en fin solo, som godt kunne vært gjort av Charlie Haden i hans velmaktsdager, før bandet hamrer i vei. Det låter mektig. Så presenterer pianisten Alexander Zethson seg, med et akkurat passe skjevt kor til at swinger. Tradisjonelle fraser sammen med moderne tilnærminger som fungerer svært godt. Og bandet kommer inn. Saksofonisten Marcelo Gabard Pazos markerer seg med sterkt spill, før trommeslager Magnus Vikberg gjør iherdige forsøk på å ta det hele litt ned med en fin og gjennomtenkt solo.

Og slik fortsetter det. Musikken er hele veien mektig og majestetisk. Inspirasjonene svinger fra New Yorks Loft-scene, via noe som nesten kan minne om Frelsesarmé til frittgående improvisasjoner, hvor ingenting er likegyldig. Hør for eksempel på den flotte «Onödig stress». Et mesterverk!

Barnö skriver strålende låter, i et landskap hvor alle musikerne finner seg godt til rette. Musikken er morsom og kreativ, og, som sagt tidligere, man vet aldri hva man får. Det er noe man oppdager hvis man først velger en låt på CDen, for deretter å spille den samme låta på LPen. Her er det variasjon hele veien, og innimellom føler man at det er to vidt forskjellige plater man hører på, om det er CD eller LP.

Je Suis! er et band og en gjeng musikere man skal følge godt med på. Noen av dem, bl.a. Mats Äleklint spiller jo i en haug med forskjellige konstellasjoner (fra tradjazz, via blues til freejazz), og er etter min mening Europas ledende trombonist i dag.

Dette er et band som har gjort to vanvittig flotte liveinnspillinger, og for oss som har hørt dem live, så låter det faktisk like bra fra disse relativt unge svenskene, uansett når og hvor man hører dem! Dette er utvilsomt en av de beste platene som er kommet ut i 2014. Kjøpetvang!

Jan Granlie

Niklas Barnö Marcelo Gabard Pazos (s), Mats Äleklint (tb), Alexander Zethson (p), Joel Grip (b), Magnus Vikberg (dr)

 

Skriv et svar