I Danmark har man ett, er eller mindre, klart skille mellom den «eldre» og den «nyere» jazzen. Den eldre tar ofte utgangspunkt i historien da såpass mange amerikanske musikere valgte å bosette seg i København, representert med Dexter Gordon, Ben Webster og andre verdensnavn, som spilte på Montmartre, og som nå mest er å høre i Jazzcup, Paradise. La Fontaine og, fremdeles på Montmartre. Den «nyere» jazzen finner man i København på klubber som Klub Primi, tidligere 5e, Club Loco og andre «løsere» klubber og scener, og representert med arven etter John Tchicai og hans like, og med frontfigurer som Kresten Osgood, TS Høeg, Lotte Anker, Jesper Zeuthen og en rekke yngre muusikere som har blitt «tatt vare på» av de nevnte.
Den debuterende saksofonisten Jeppe Zacho har vært en hardtarbeidende saksofonist og pedagog i København, og har jevnlig opptrådt i band som blant andre Jazz Five, The Counterfictionals, Jack Street og forskjellige storband.
På denne debuten har han sammen sin drømmekvintett for første gang for å fordype seg i musikken fra be bopens glansperiode og noen år framover. I coverteksten blir musikken beskrevet som «moderne jazz på gammelmåten, men ikke på den måten at han serverer en rekke standard-låter, men derimot får vi sju komposisjoner av Zacho, hvor inspirasjonen går tilbake til den «eldre» jazzen, slik den i dag blir spilt av saksofonister som Jesper Thilo, Bob Rockwell, Jan Harbeck og en rekke andre på de nevnte jazzklubbene.
Med seg i sitt drømmeband har han trompeteren og flygelhornisten Jonas Due, pianisten Thomas Bornø, bassisten Anders Fjeldsted, og trommeslageren Henrik Holst Hansen, og som gjest på andrelåten «Loyal Soldier» og på fjerdesporet «El Bravado» har de med perkusjonisten Eliel Lazo. Innspillingen er tatt hånd om av den beste, nemlig Thomas Vang i Village Recordings i Vanløse.
Og de starter med «Self-Express», og vi er umiddelbart tilbake til noen av de konsertene på Jazzcup en fredag ettermiddag, hvor musikken får de mange CD-reolene langs veggene til å dirre, og innehaveren til å hyle etter hver solo. For dette svinger akkurat slik det skal i et slikt band. Zacho har en «groovy» tone i tenorsaksofonen som kan minne om Jan Harbeck eller noen av de «tøffeste gutta i klassen» blant de amerikanske besøkencde på 60- og 70-tallet. Trommene ligger temmelig langt framme i lydbildet, som gjør at musikken svinger upåklagelig. Innimellom, som i andrelåta «Loyal Soldier» tar de det litt ned, men ikke helt ned i ballade-landskapet, mens de i «Rendezvous» tar det litt opp igjen med sint spill over hele linja, med tenorsaksofonen og trompeten i front. Dette er klubbmusikk slik det skal låte, når man skal ha svingende jazz på høyt nivå.
«El Bravado» er inspirert av den sør-amerikanske jazzen, med Lazo i en fremtredende rolle i lydbildet. En fin komposisjon, og strålende spill over hele linja, før vi får «Omnivore», hvor de tar det ned igjen på en fin måte.
«The Sweet One» er som skapt for et soundtrack for en film fra natten i New York (Taxidriver), med litt mer reverb i blåserne. En fin ballade, som mer enn gjerne kunne vært en standardlåt. Her får vi nydelig flygelhornspill fra Due, som sammen med tenorsaksofonen og pianoet, med god assistanse fra bass og trommer, gir oss en nydelig kjærlighetsballade.
Så avslutter de med «Bülow’s Way», som er en hyllest til Zachos saksofonlærer, den svært aktive tenorsaksofonisten Christina von Bülow, som ofte er å høre på de mer «tradisjonelle» jazzklubbene i Danmark. Her får vi en swinglåt, hvor både Dues flygelhorn og Zachos tenorsaksofon legger seg tett på slik vi er vant til å høre Bülow en fredag ettermiddag i Jazzcup.
Av og til synes jeg det er deilig å «slippe unna» frijazzen og den fritt improviserte musikken. Og da er det deilig å sette seg ned med musikk av dette slaget. Og når musikken fremføres på en såpass fin måte som den vi får fra Jeppe Zacho og hans «hold», så klager jeg overhodet ikke. En kold en fra kassen, takk!
Jan Granlie
Jeppe Zacho (tenor saxophone), Jonas Due (trumpet, flugelhorn), Thomas Bornø (piano), Anders Fjeldsted (bass), Henrik Holst Hansen (drums), Eliel Lazo (congas)
