Veteranvokalisten Karin Krog hørte pianisten Steve Kuhn første gang på Pete LaRocas album «Basra» på Blue Note-selskapet i 1965. Etter det har de fra tid til annen hatt flere prosjekter gående. Senest innspillingen «Break of Day» hvor de også har med seg tenorsaksofonisten Eric Alexander og trompeteren Lew Soloff på noen spor.
Det hele starter med en relativt rask versjon av Kern og Mercers «I’m Old Fashioned», før vi får Krogs, kanskje emst myteomspundne låt, «Break of Day in Molde», skrevet over Carla Bleys «Ida Lupino» en sen natt på vei ned fjellet etter en nattjam fra Varden i Molde. Her har Karin skrevet en fin tekst om byen, som har startet en tradisjon med egen morgenkonsert under festivalen med denne tittelen. Her bidrar Lew Soloff med fint trompetspill, men det er selvsagt Krogs vokal som gjør låta – og Kuhns fine pianospill.
Plata inneholder hele 14 låter, de fleste standardlåter, og jeg kan ikke tenke så mange som gjør disse standardene mer personlig og finere enn Karin Krog. «Break Of Day In Molde» er bare ett eksempel på strålende vokal fra jazzens vokale nestor i Norge.
«The Folks Who Live on the Hill» av Hammerstein og Kern er neste, med sober vokal av Krog. Det er rart med det, men jeg synes faktisk hennes stemme blir bare bedre og bedre med årene, selv om kanskje noen vil mene at hennes engelskuttale ikke er plettfri, så er jeg ikke enig. Eller jeg bryr meg ikke, for etter min mening er hennes tolkninger av standardene så bra og personlige, at jeg ikke bryr meg om det er perfekt engelsk uttale.
Eric Alexandre bidrar med fint tenorsaksofonspill på Kenny Dorhams melodi, og Karin Krogs tekst på «Scandia Skies», før vi får en fin versjon av «How Do You Keep The Music Playing» (Legrand/Bergman). En Legrands-låt som ikke er av de aller kjente, men som Krog og Kuhn gjør strålende.
Mer Jerome Kern. Denne gangen «The Way You Look Tonight», som han har skrevet sammen med Dorothy Fields. Medium tempo, og et samspill mellom Krog og Kuhn som fungerer nærmest perfekt. I en låt som dette er det lett å sammenligne med det samarbeidet hun hadde over flere år med den svenske pianisten Bengt Hallberg, som etter min mening var lystigere og løsere i kantene enn det samarbeidet vi møter her.
Bob Dorough er også med i form av komposisjonen «Love Came on Stealthy Fingers», en original og typisk Dorough-komposisjon, som passer som hånd i hanske for Krog.
Så følger «Thank You For Everything» (Strayhorn/Anderson), «You Do Something To Me» (Dameron), «Little Butterfly (Pannonica)» (Monk/Hendricks), «Did I Remember» (Donaldson/Adamson), den fine Coltrane-hyllesten «Trane» av Todd Dameron og Karin Krog, og «Time’s Getting Tougher Than Tough» (Jimmy Witherspoon) hvor jeg har en sterk mistanke om at John Surman har dukket opp i studio for å bidra med litt barytonspill, før de avslutter med Cole Porters nydelige «Everytime We Say Goodbye».
Hele veien låter dette svært gjennomarbeidet og flott. Krogs helt særegne, slepne stemme, passer perfekt sammen med Steve Kuhns luftige og fine pianospill. Og det gjør ingenting at Alexander og Soloff stikker innom noen ganger for å bidra med fine innspill, selv om jeg ikke synes det fungerer godt nok med Soloff på «You Do Something To Me». Der synes jeg trompeten blir for påtrengende, uten at det har noe som helst å si på helheten.
Dette er blitt en svært hørbar innspilling med flere av våre beste standardlåter, fremført av to av de mest solide utøverne i faget.
Å spille denne plata i romjula, etter dagesvis med julemusikk i forskjellige former, er som balsam for sjelen.
Jan Granlie
Karin Krog (v), Steve Kuhn (p), Lew Soloff (tp), Eric Alexander (ts), John Surman (bs)
