Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

KLABBES BANK

«Z»
HOOBCD052

Kanskje er det denne skribenten som er litt ute av lage, eller som ikke helt klarer å følge med i alt hva ungdommen holder på med, men jeg trodde tiden med synthesizere ala Joe Zawinul og 70/80-tallets jazzrock var erklært død og begravet. Men neida, jeg har ikke fulgt med i timen, noe det svenske bandet Klabbes Bank beviser med styrke på deres nye innspilling «Z».

Bandet har holdt på en god stund, men ikke helt tilbake til 70- og 80-tallet. I 2002 gjorde de sin første spillejobb, og i 2004 kom deres debutalbum «Musik för såna som mormor & morfar». De senere årene har de turnert mye i Skandinavia og i Mexico, hvor deres innspilling «Protect the Forest» ble gjenutgitt.

Med Klas-Henrik Hörngrens synthesizere blir man her raskt flyttet bakover i tid, og jeg føler at jeg plutselig ble veldig gammel. For her blir vi nærmest hensatt til et lokale med diskokule i taket, platåsko og danserytmer som blir servert. Førstelåta «Utveckling» er slik oppbygd at man, etter å ha vært inne i tidskapselen noen sekunder, faktisk kan begynne å like danserytmene. Det går over i andrelåta «Still», som nesten kan være en salme, eller noe man er vant til å høre i et kirkerom. Derfra går det over i «I’m the Sea», som nesten kunne vært gjort av Ornette Coleman, men med den forskjellen av du har danse- og nærmest diskorytmer i kompet.

Og slik fortsetter det. Det er Klas-Henrik Hörngren som er hovedmannen bak musikken, og det er tydelig at hans musikalske fundament ligger solid i jazzrocken. Selv om musikken gir litt mer etter hvert som den skrider (eller danser seg) framover, må jeg si at jeg får store problemer med å ta dette helt alvorlig.

Det kan være en feil eller to med meg, men jeg savner mye i denne innspillingen. Jeg synes rett og slett det blir fryktelig ensformig og til tider irriterende. Og det skal jo ikke god musikk være.

Det er først på sjettesporet, «A Wall» at jeg synes de har noe å levere. En fin, enkel melodi som blåserne gjør en god jobb. Ellers…. Njet! Dessverre.

Jan Granlie

Thomas Backman (as, cl, fl), Joel Wästberg (as, perc), Magnus Wiklund (tb), Klas-Henrik Hörngren (synth), Jacob Öhrvall (b, synth), Martin Öhman (dr, elec)

Skriv et svar