Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

LARS GREVE

«Breidablik»
HIATUS_009

Under konserten på Victoria/Nasjonal jazzscene i Oslo forrige uke, med bl.a. Maria Faust Catastrophe, stakk klarinettisten i Faust sitt band, Lars Greve til meg sin plate, og lurte på om jeg ville høre på den, og kanskje skrive noen ord om den. Høre på den, skulle jeg, men jeg kunne ikke garantere at jeg ville skrive om den.

Men jeg puttet den omsider i stereoen, og ut kom noe jeg først trodde var fra Philip Glass (!), før det hele roet seg ned. Men den korte åpningen var mer enn nok til at jeg satte meg rolig tilbake for å høre på hva dette var for noe.

Og sannelig ble jeg overrasket!

«Brediablik» er tatt opp hjemme på Greves hjemtrakter i Vestjylland. Han forteller at han ønsket å improvisere der hvor han hørte hjemme og ble fascinert av lyd og stemninger først, på samme måte som George Crumb, Per Nørgaard og Arvo Pärt har vært bevisste på akustikken fra deres hjemtrakter i deres komposisjoner og forståelse av akustikk.

Greve ønsket også å improvisere med selve utgivelsesformatet, og derfor valgte han å spille med en produser (Aske Zidore) i stedet for en annen musiker. Alt på platen er skapt akustisk på klarinett og saksofon, men ofte innspilt eller spilt ukonvensjonelt. De gjorde f.eks. opptak med kontaktmikrofoner på kirkeklokker, i en 25 meter høy vindmøllesjakt, på stranden om natten osv. Greve forteller at han er opptatt av stillheten, noe han har vært veldig bevisst på i de sammenhenger han har spilt med bl.a. den svenske trommeslageren Sven-Åke Johansson, den estiske saksofonisten Maria Faust, multi-instrumentalisten Zeena Perkins, pianisten Carsten Dahl eller andre.

Og dette er i sannhet en plateutgivelse som skiller seg fra det meste annet. Mye er nok inspirert av før nevnte Philip Glass. Måten å gjenta fraser over et svevende landskap er typisk for Glass. Noe av det sa mengden er måten å behandle saksofonen og klarinetten på. Det blir en helt egen flyt over musikken, og man føler at man er hensatt til vestkysten av Jylland, de store klittene og vinden fra Atlanterhavet, samtidig som det hele veien er noe varmt og lunt over musikken.

Musikken er delt inn i to hoveddeler, som to suiter. Del en er delt inn i tre sekvenser (I, II, III). Del to i fire deler (IV, V, VI, VII), noe som åpner opp for lytterens egen fantasi og egne ideer.

Hele veien er musikken vakker og original, og som for eksempel soundtrack til et naturprogram om naturen den den danske vestkysten, må dette være perfekt.

En ytterst original og vakker innspilling fra Lars Greve.

Jan Granlie

Lars Greve (cl, ts, bs), Aske Zidore (rec.eng, editing)

Skriv et svar