På skive

LUCKY THOMPSON

«Complete Parisian Small Group Sessions 1956-1959»
FRESH SOUND FSR-CD 1959
[GJENUTGIVELSE]

Den amerikanske saksofonisten Lucky Thomson, ble født den 16. juni 1924 i Columbia, South Carolina, og døde den 20. juli 2005 i Seattle. Han vokste opp i Detroit, og startet karrieren som medlem av Erskine Hawkins band, etter at han hadde kommet til New York i 1943, og fått  jobb i bandet som vikar for Ben Webster. Han spilte med Slam Stewart, Lionel Hampton, Billy Eckstine, Count Basie, Dizzy Gillespie, Charles Mingus og Thelonious Monk, og debuterte som bandleder på plate i 1953. Deretter spilte han blant annet med Milt Jackson, før han reiste over havet og oppholdt seg en periode i Frankrike, og ble en del av jazzmiljøet i Nice, og delvis også i Lousanne. Man sier at hans tenorsaksofonspill var inspirert av Ben Webster og Coleman Hawkins, men mange vil kanskje hevde at han var mer «tradisjonell» enn Webster. Og enkelte hevder også at hans sopransaksofonspill var en stor inspirasjon for John Coltrane.

Han spilte swing i bandene til Lionel Hampton, Don Redman, Billy Eckstine, sammen med Dizzie Gillespie og Charlie Parker (Dial-innspillingene), Lucky Millinder og Count Basie, før han gjorde suksess innenfor be-bop jazzen med Kenny Clarke, Miles Davis (innspillingen «Walkin’») og Milt Jackson. Han blir sammenlignet med saksofonister som Don Byas og Coleman Hawkins, og det er lett å høre at hans spill er påvirket av den tiden han spilte med Charlie Parker.

På «Complete Parisian Small Group Sessions 1956-1959», får vi høre utdrag fra hele hans produksjon fra årene i Frankrike. Plater som «Thompson Plays For Thompson», «The Lucky Thompson Quartet», «Modern Jazz Group», «Nothin’ But The Soul Why Deep» og «Lucky in Paris» er bare noen av de mange platene som er representert i denne boksen med fire CDer.

Vi møter han med en rekke franske musikere, som Guy Lafitte, Kenny Clarke (som i likhet med Thompson hadde bosatt seg i Frankrike), og særlig, pianisten Martial Solal.

Thompson ble aldri regnet som en av de «store» saksofonistene fra Amerika. Noe som kan skyldes Hans utvandring til Europa, og valgte å bli her mesteparten av sitt liv. Men hans varierte spill, som både var tilbakelent og agressivt, burde ha gitt han en adskillig større status enn tilfellet var.

For det er en strålende saksofonist vi møter på disse fire CDene. Og for den som har sansen for bunnsolid saksofonjazz fra 50-tallet, burde disse fire CDene ha en fremskutt posisjon i platesamlingen. Man kan gjerne si at Thompson på mange måter var en musikernes musiker, mens han levde sitt liv i Frankrike, og skal man dømme etter hans spill her, så var han fornøyd med sin livssituasjon i Europa.

På slutten av livet flyttet han tilbake til USA og Seattle, og ryktene vil ha det til at han levde på gaten på begynnelsen av 90-tallet. Men det er vel kun rykter. Han døde på sykehus av alzheimer den 30. juli 2005.

På disse fire CDene blomstrer han med sitt utsøkte, tøffe, pågående og fine saksofonspill. Og han er med på å utfordre de franske medmusikantene, slik at de må yte sitt beste under disse takene.

Som balladetolker kan man høre hans nære forhold til Ben Webster, mens han i de mer up-tempolåtene har en mer personlig og røff stil, som ligner mer på de som dro be-bopen i riktig retning på slutten av 50-tallet, som for eksempel Coleman Hawkins, Johnny Griffin, Arnette Cobb osv.

Blant en del av de norske musikerne var han en stor inspirator. Ev av disse var saksofonisten Harald Gundhus, og han samarbeidet med pianisten Einar «Pastorn» Iversen og vokalisten Karin Krog i 1957, og under Moldejazz i 1962 var han på plass med Einar Iversen Trio (med Erik Amundsen på bass og Ole Jacob Hansen på trommer). Han spilte også på Kongsberg Jazzfestival i 1968 med pianisten Roy Hellvin.

Men på disse fire platene er det hans liv i Frankrike som står i høgsetet. Og skal man dømme etter hans innsats på disse skjæringene, hadde han et godt liv i landet. For musikken han fremfører på disse innspillingene er absolutt på høyde med det beste vi fikk fra USA. Og hans samspill med de franske musikerne låter hele veien strålende.

En boks som bør forefinnes i de fleste hjem med platespiller!

Jan Granlie

Lucky Thompson (ts), Guy Lafitte (ts), Jean-Pierre Sasson (as, g), Emmett Berry (tp), Charles Verstraete (tb), Michel de Villers (bs), Henri Renaud (p), Martial Solal (p), Jaques «Jack» Dieval (p), Sammy Price (p, v), Michel Hausser (vib), Fats Sadi (vib), Benoit Quersin (b), Pierre Michelot (b), Paul Rovere (b), Gilbert Gassin (b), Jaques B. Hess (b), Gérard «Dave» Pochonet (dr), Christian Garros (dr), Roger Paraboschi (dr), Kenny Clarke (dr), Jaques Davis (dr), Prince Ghana M’Bow (congas)