Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

PARQUET

«Sparkles & Mud»
CARTON RECORDS, ROND 5

Sparkles & Mud er debutalbumet til bandet Parquet, som på innspillingstidspunktet var en sekstett bestående av Sébastien Brun på trommer og electronica, gitaristene Julien Desprez og Guillaume Magne, Clément Edouard på electronica, og bassisten Jean-François Riffaud, med gitaristen Nicolas Cueille som gjest på en av låtene. Grunnen til at jeg skriver «på innspillingstidspunktet» er, at dette bandet stadig skifter besetning, men med Desprez og Edouard som kjerne.

Selv hevder de at de samler sliten techno, eksperimentell rock og elektronisk brutalisme inn i sitt eget musikalske bilde, noe det er helt greit å akseptere. For dette er musikk som ligger et godt stykke på utsiden av hva vi vanligvis skriver om på salt peanuts*. Og siden vi som skriver på ditt favorittnettsted for sterk musikk, er såpass gamle, at vi glatt hoppet over denne delen av populærmusikken på 80- og 90-tallet.

Men elementer i musikken fascinerer. Riktignok er det mye gitarer med effektbokser og electronica som skaper det melodiske med et hardtslående komp som pumper på, omtrent som ett av de banda vi fikk med oss fra den tiden, amerikanske Screaming Headless Torsos og, tidvis Livin’ Color med gitaristen Vernon Reid i spissen.

Men disse banda kan ikke regnes som annet enn forbilder for Parquet. For musikken er, så vidt jeg kan forstå, relativt original. Det er driv og energi hele veien, noe vi setter stor pris på i god musikk. Og som litt «rufsete» rock synes jeg det fungerer.

Vi får ni låter, som jeg synes går litt i hverandre. De ni låtene blir litt for like hverandre. Men hadde jeg vært 20-30 år yngre, skal du ikke se bort fra at jeg hadde «headbanget» til dette bandet. Og etter å ha hørt på platen noen ganger, så liker jeg den faktisk bedre og bedre. Det «rufsete» i spillet blir forsterket etter hver gang man lytter, og innimellom synes jeg det nesten låter som om Neil Young eller en tidlig utgave av Fred Frith har tatt plass som gitarister i bandet. Men hadde Young vært involvert, så hadde vi nok fått adskillig mer varierte låter enn de vi får her.

Jan Granlie

Sébastien Brun (drums, electronica), Julien Desprez (guitar), Guillaume Magne (guitar), Clément Edouard (electronica), Jean-François Riffaud (bass, synth bass), Nicolas Cueille (guitar)