Bassisten Rich Brown holder til i Toronto, Canada, og kan skryte på seg å ha spilt med navn som Rudresh Mahanthappa, Donny McCaslin, Steve Coleman, Jane Siberry, Bruce Cockburn, Angelique Kidjo og James Blood Ulmer.
På sin nye innspilling har han med et friskt lag av musikere som holder seg tett opp til fusion-landskapet. Vi møter altsaksofonisten Luis Deniz, trompeteren Kevin Turcotte, tenorsaksofonisten Kelly Jefferson, pianistene Chris Donnelly og Robi Botos, trommeslageren Larnell Lewis og perkusjonisten Rosendo Chendy Leon, sammen med Browns elbass, i åtte spor komponert av bassisten og kapellmesteren.
Tittelen «Abeng» henspeiler på en roman skrevet i 1984 av Michelle Cliff, som er en oppdiktet biografi om den jamaicanske kvinnen Clare Savage, som skal ha vokst opp på Jamaica på 50-tallet. Den handler mye om den britiske imperialismen på Jamaica.
Rett oversatt betyr «Abeng» en horn fra et dyr, eller et musikkinstrument, uttalt på twi-språket fra Ghana. Instrumentet ble bl.a. brukt til å samle slavene på sukkerplantasjene. Det ble også brukt til kommunikasjon mellom maroon-krigerne på St. Thomas. Kanskje et horn i nær slekt med de geitehornene bl.a. Karl Seglem bruker i sin musikk.
Musikken på «Abeng» har fint lite å gjøre med hverken slavearbeid eller krigere på St. Thomas. Vi får servert en rekke komposisjoner som ligger i skjæringspunktet mellom jazzrock/fusion og smooth jazz, og som temmelig sikkert er «radiomat» for de mange radiostasjonene «over there».
Personlig får jeg ikke så mye ut av dette. Det er dyktige musikere, med Brown som den ledende. Han spiller fint elbass hele veien, og av de andre musikerne er det vel altsaksofonisten Luis Deniz som utmerker seg mest positivt.
En innspilling som glir litt for lett inn det ene øret og ut det andre, dessverre.
Jan Granlie
Rich Brown (b), Luis Deniz (as), Kevin Turcotte (tp), Kelly Jefferson (ts), Chris Donnelly (p), Robi Botos (p), Larnell Lewis (dr), Rosendo Chendy Leo (perc)
