På skive

ROTOZAZA

«Zero»
LEO RECORDS CR LR 763
(OBS: To anmeldelser!)

Den tyske bassklarinettisten Rudi Mahall, kjenner vi etter hvert fra en rekke forskjellige sammenhenger. I bandet Rotozaza møter han gitaristen Nicola L. Hein, bassisten Adam Pultz Melbye og trommeslageren Christian Lillinger i et opptak fra mars 2015.

All musikken er «komponert» av de fire i fellesskap, og det er en plate med totalt fritt improvisert, akustisk musikk vi får servert.

Alle fire musikerne er kjent fra mange andre konstellasjoner, og i europeisk sammenheng kan de regnes blant det absolutte eliten.

Det starter med «Anwendung Herzstärkender Mittel», som dessverre blir i meste laget for denne aldrende skribent. Jeg finner på en måte hverken «hode eller hale» i den frie improvisasjonen, selv etter å ha lyttet gjennom den flere ganger.

Mer struktur finner jeg i andresporet «Der Hammer als Hammer», hvor Mahall improviserer over et relativt støyende landskap. Men han klarer å få meg til å lytte, og sitte relativt stille og konsentrert for å få med detaljene. Trommespillet og bass-spillet har jeg riktignok litt problemer med, mens gitarspillet her er mer åpent og fint.

«Engel mit Schutzanzügen» er en ballade, hvor Mahall igjen er det førende musikeren. Her legger han en fin melodi over en dommedagsbass, og hvor de to fungerer fint sammen, i en litt prøvende avdeling.

«Körper aus Vakuum Masse», fortsetter der «engelen» forlot oss. Og på mange måter er vi nå inne i en avdeling hvor Melbye og Mahall legger føringene, selv om Hein prøver å «yppe seg» med noen litt heftige innspill.

«Innere Minuslandschaften» fortsetter i samme sporet, med Mahall og Melbye som de ledende. Og det samme skjer i de to siste løtene «Zeichen sind wir, deutungslos…» og «Gestell», selv om jeg jeg synes det løsner for hele «holdet» i sistelåta. Her er det fri improvisasjon med mening. Men selvsagt er dette musikk man ikke skal sitte hjemme i trygge omgivelser å høre. Dette er musikk som skal høres sent på kvelden i en litt luguber klubb, hvor man gjerne snakker fremmede språk og hvor lyset er dunkelt og hvor de fire på scenen virkelig jobber for at vi skal forstå hva som foregår.

Gjennomgående er dette spennende musikk, hvor bassklarinettisten Rudi Mahall og bassisten Adam Pultz Melbye spiller hovedrollene. Gitaristen Nicola L. Hein og trommeslageren Christian Lillinger blir litt statister, og slipper ikke riktig til med det de har på hjertet.

Jan Granlie

 

Rotozaza is a mechanical, sound installation-sculpture of Swiss artist Jean Tinguely, designed (in its three versions) as a visitor-generated organism which ingests, digests and then vomits colourful objects, to the delight of diverse and vocal audiences. The quartet Rotozaza is named after this smashing objects sound-sculpture of Tinguely, featuring experienced improvisers from the Berlin scene – clarinet player Rudi Mahall, known from his continuous work with pianists-partners Alexander von Schlippenbach and Aki Takase; experimental guitarist and philosopher Nicola L. Hein; drummer Christian Lillinger, known from the trios Hyperactive Kid and Grund, Grünen, and Danish double bass player Adam Pultz Melbye, who plays in the groups Jitter, Flamingo and Angel. The group Rotozaza offers its own distinct concept of music created in the moment of the performances, interweaving free jazz aesthetics and sound-based, non-idiomatic improvisations. The music of Rotozaza draws its inspiration from poems of German poet-performer Thomas Kling (1957-2005), who performed many times with percussionist Frank Köllges, and expressions taken from the writings of philosopher Martin Heidegger (1889-1776), one of these expressions reference a phrase from a poem of German poet Friedrich Hälderlin (1770-1843).

This long introduction may suggest that experiencing the sound universe of Rotozaza obliges a deep dive into a cerebral swamp of fancy and complex intellectual ideas. Well, this is a legitimate way of experiencing the quartet challenging music. But I would argue that there is a more direct and much more valid way to enjoy Rotozaza music, simply surrender to the fresh and immediate music. Yes, the music is informed by the legacy of European free jazz or the European creative music of the last decades, music that is well-versed with the history of jazz, music that always searches for new means to expand the quartet sonic palette through impressive usage of inventive extended techniques and subtle virtuosity. But it is a very powerful and suggestive music, buzzing with a unique creative force.

Rotozaza maintains the immediacy, intensity and the tension of the music with fast contrapuntal interaction. The quartet never surrenders to an obvious course, structured narrative or rhythmic pattern, always enjoying the four musicians constant need to sketch their highly personal, fast-shifting sound worlds. The longest pieces, the dense and stormy «Der Hammer als Hammer», that is named after an expression of Heidegger, and the more lyrical and sparse «Engel mit Schutzanzügen», after a Kling poem, stress Rotozaza rich, free associative spectrum of spontaneous sounds, wisely weaved into multi faceted textures. You may even imagine Rotozaza music as a new incarnation of Tinguely sound sculpture, collecting fragmented sonic ideas from the four musicians, melting and twisting these ideas, and then spitting them as colorful, surreal sonic puzzles.

Eyal Hareuveni

Rudi Mahall (bcl), Nicola L. Hein (g), Adam Pultz Melbye (b), Christian Lillinger (dr)