Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

SATOKO FUJII TOKYO TRIO

«Jet Black»
LIBRA RECORDS, 203-073

Den japanske pianisten Satoko Fujii er en av de mest produktive jazzmusikerne på kloden i dag. Hun utgir stadig  nye plateinnspillinger, og selv om hun har «roet» litt ned siden året hun fylte 60 år, hvor hun utga en plate hver måned, kommer det fremdeles jevnlige utgivelser fra pianisten.

Med Jet Black får vi møte hennes Tokyo Trio som består av henne selv på piano, bassisten Takashi Sugawa og trommeslager Ittetsu Takamura, og de gjør seks komposisjoner av Fujii, innspilt i Kaendori Classics i Shibuya i Tokyo.

Jeg har tidligere skrevet at Fujii er en bedre pianist enn komponist, men her føler jeg at hun absolutt er på hjemmebane. Til tross for at i åpningslåten «Along the Way» får vi, etter en ekspressiv åpning som lover det aller beste, får 26 sekunders total taushet, før trommene kommer inn. Det kan hende dette fungerer på konsert, men når det kommer på plate, iler man etter noen sekunder bort til forsterkeren for å se om noe er galt, og akkurat i det man skrur opp lyden på 11, kommer trommene brasende inn. Men deretter får vi en relativt fri utgivelse, hvor Fujii fritt og freidig kommuniserer fint med de to andre musikerne.

Jeg får en følelse av at Fujii føler seg veldig godt til rette på hjemmebane. Hun bor vanligvis i New York, og å tilbringe «ferien» i Tokyo med Sugawa og Takamura, har gjort henne godt. For jeg føler hun er enda friere i spillet her enn på mange av de tidligere utgivelsene. Hennes spillestil er fri som fuglen, hvor vi kan ane litt Cecil Taylor, litt Keith Jarrett og mange av de amerikanske pianistene som er aktuelle i dag.

Jeg synes det er spennende når Sugawa spiller bass med buen, og er vel kanskje den som trekker den japanske musikken mest inn i helheten, men også Fujii selv lar gleden av å være «hjemme» styre henne innimellom, og vi hører at dette er musikk fra Japan, mens Takamuras tidvis løse, men ellers distinkte spill bidrar til at Fujii kan kose seg med hele pianoet, og sende ut både lyriske sekvenser og noen «pistolskudd» av energiutladninger.

Og med Sugawa og Takamura har hun to musikere som forstår hvor hun vil med musikken, og som følger henne helt til døra med fint spill. Musikken er variert og fin, fra det ekspressive til det lyriske, og hele veien er det tre musikere som «forsår hverandre» som lager fin og spennende musikk.

Jan Granlie

Satoko Fujii (piano), Takashi Sugawa (bass), Ittetsu Takamura (drums)