Den norske saksofonisten Karl Seglem er en aktiv herre. Ikke bare har han sin akustiske jazzkvartett, sine egne folkemusikkprosjekter, diktutgivelser og plateselskap. Han har også inngått et samarbeid med den sveitsiske pianisten Christoph Stiefel på innspillingen «Waves». Og mens dette skrives er han i gang med å skaffe «sponsorer» til sitt nye, store bukkehornprosjekt.
På «Waves» møter vi to av de som fra tid til annen spiller med Seglem, nemlig bassist Sigurd Hole og trommeslager Kåre Opheim. I tillegg tilkommer vokalisten Jullie Hjetland Jensen, som jeg ikke kjenner fra før, men som har bakgrunn både fra Danmark, Norge, Sverige, Finland og Grønland, og oppholder seg til daglig innenfor folkemusikktradisjonen, og
Christoph Stiefel som tidligere har spilt med bl.a. harpisten Andreas Vollenweider, men han er vel så kjent i Europa for sine egne prosjekter.
Musikken på denne innspillingen ligger nærmere de akustiske (eller de renere «jazzprosjektene») som Seglem har holdt på med de senere årene, enn de mer «world music»-tingene han har gjort. Men hele tiden ligger folkemusikken i bakgrunnen, samtidig som vi også får smakebiter fra samtidsmusikken, spesielt på tredjelåta «Kraftsuppe», som er kollektivt jobbet fram i studio. Her synes jeg Hjetland Jensens flotte variasjon og energi i stemmebruk kommer godt fram, samtidig som Stiefel, Hole og Opheim legger et fint, funky bakteppe.
I «Symphonic Dream», som er et kort intermesso, virker det som om Stiefel leker seg litt med Edvard Grieg, mens de andre boltrer seg litt på overflaten, uten at låta fester seg nevneverdig.
Christoph Stiefel står ansvarlig for «Wide Ocean», en nydelig ballade hvor Seglem får vist seg fram med sitt bukkehorn. Låter vokser seg stor etter hvert, og forteller meg at det fungerer best der en av musikerne har komponert låta, i stedet for der man har jobbet fram låtene i fellesskap i studio.
Og slik fortsetter det. De fleste låtene er jobbet fram i studio, med tekster av Seglem, Katarina Wolf og Jullie Hjetland Jensen. Men hele tiden har jeg litt problemer med å få med meg teksten. Selv om Hjetland Jensen har en vakker og interessant stemme, så forsvinner hun litt i miksen, noe som er synd.
Ettersom platen skrider fram, får vi mange interessante og vakre instrumentkombinasjoner og anslag til noe, men jeg synes, dessverre, at det strander litt ved at låtene er improvisert fram i studio, og at det ikke er noe en av musikerne har jobbet fram, og som man har og presentert for de andre musikerne og øvd seg på. Stiefels «Wide Ocean» og «North» er to eksempler, Seglems «Sove roleg» er ett annet.
Alle musikerne gjør en flott jobb, og spesielt merker jeg med Hjetland Jensens fine vokal som et nytt, positivt bekjentskap og Opheims energiske og pådrivende trommespill.
Jan Granlie
Christopher Stiefel (p, prep p), Karl Seglem (ts, goat horn, v), Jullie Hjetland Jensen (v), Sigurd Hole (b), Kåre Opheim (dr, perc)
