På plateselskapet Rogue Art har pianisten Matthew Shipp utgitt en serie med duoplater hvor alle rager høyt på favorittlistene til anmeldere med sans for relativt frittgående musisering. Han har gjort duoplater med William Parker, Rob Brown, Roscoe Mitchell, Mat Maneri, Evan Parker, Nate Wooley, Mark Helias, og senere i år kommer en duoutgivelse med kornettisten Kirk Knuffke, som vi virkelig gleder oss til. Han og trombonisten Steve Swell har kjent hverandre siden tidlig på 90-tallet, men det er første gang de går i studio sammen for å lage en duoplate.
Trombonisten Steve Swell studerte ved Jersey City State Teachers College, før han flyttet til New York City i 1975 hvor han begynte sitt musikalske liv, og spilte raskt i en rekke band, salsaband, storband (spesielt med Buddy Rich og Lionel Hampton) og han spilte på Broadway i Bob Fosses oppsetning Dancin’.
Senere ble han medlem av Makanda Ken McIntyres band som førte til turneer og innspillinger med Tim Berne, Joey Baron, Herb Robertson, Jemeel Moondoc, Anthony Braxton, Cecil Taylor, William Parker, Bill Dixon, Butch Morris, John Zorn, Dave Burrell, Elliott Sharp, Rob Mazurek, Perry Robinson, Ken Vandermark og mange flere. Han er sterkt påvirket av Roswell Rudd, som han studerte med på midten av 1970-tallet Han var også elev av Grachan Moncur III og Jimmy Knepper. Han har ledet en rekke prosjekter, inkludert Slammin’ the Infinite (m/Sabir Mateen, Matthew Heyner, Klaus Kugel), Fire Into Music (med William Parker, Jemeel Moondoc, Hamid Drake), Unified Theory of Sound (med Cooper-Moore, Matt Lavelle) og hans store ensemble Nation of We (aka NOW Ensemble).
Og begge har samarbeidet tett med den norske altsaksofonisten Frode Gjerstad, både på konserter og noen utsøkte og spennende plater.
Når man tenkert seg disse to musikerne sammen, kan man fort tenke at de ikke passer altfor godt sammen. Shipps fine pianospill sammen med en relativt «rå» Swell, kan kanskje bli i meste laget. Men på disse 12 «strekkene» synes jeg de to tilpasser hverandre på en utmerket måte. Swell har en særegen tone i trombonen som er relativt «rå», og han bruker trombonen for «alt hva den er verdt». Han «smatter» og utnytter trombonens muligheter for lydlegging på en teknisk briljant måte, og lager hele tiden spennende lydbilder og improvisasjoner som inviterer Shipp til å legge et kontrasterende lydbilde som gjør at de to fungerer perfekt sammen.
Alle låtene, med unntak av to, er kollektivt improvisert, men en er skrevet av Shipp (femtesporet «Space Warp») og en av Swell (det niende sporet «By and By»). Og hele veien er dette kommunikasjon på høyt plan. Trombonespillet er virilt og teknisk frapperende, hvor man, nok en gang, kan høre Swells utrolige egenskaper som teknisk trombonist med mange gode ideer, og Shipps «streitere» pianospill som «samtaler» med trombonespillet på en deilig måte. Shipps komposisjon «Spice Warp» er hans solostykke på platen, og tankene går umiddelbart til solokonserten han hadde i Osasalen på Vossa Jazz for noen år siden. Vakkert! Og Swell får utfolde seg alene i sin komposisjon «By and By», hvor han egentlig tar det litt ned energimessig, men leverer en strålende solo som bør få de fleste trombonister til å spisse ørene.
I noen av «strekkene» nærmer de seg hverandre, enten der hvor Swell tar det litt roligere, selv om energien er der til fullt monn, mens andre ganger er det Shipp som bestemmer seg for å «utkjempe» en «kamp» med Swell, men gir seg relativt fort i konkurransen. Og det er med på å gjøre utgivelsen litt mer variert enn om han skulle ha kjørt på for «fulle mugger» hele tiden. Men også her er trombonespillet eminent. Og hele veien ligger Shipp der med sitt kontrasterende og fine pianospill.
Dette er blitt et møte mellom to musikere som kjenner hverandre godt, selv om de ikke har møttes under fire øyne i studio tidligere. De forstår hverandre, og vet intuitivt hvor den andre musikeren er på vei, og de følger hverandre helt til døren med strålende spill.
Jan Granlie
Steve Swell (trombone), Matthew Shipp (piano)
