Den nederlandske komponisten og klarinettisten Steven Kamperman har en smak for musikalsk eventyr som har brakt ham inn i mange forskjellige musikalske omgivelser. Selv om han er ekstremt allsidig, viser han en særegen personlighet, som garanterer en subtil balanse mellom overraskelse og inderlig inspirasjon. Den berømte nederlandske komponisten Theo Loevendie har uttalt at: «Steven Kamperman har den sjeldne evnen til å få enhver musikkstil til å høres ut som sin egen».
Etter å ha startet som jazzimprovisator, førte en spesiell kjærlighet til modal folkemusikk ham i 2002 til et ti års samarbeid med den tyrkiske vokalisten og multiinstrumentalisten Behsat Üvez, og deres felles prosjekt Baraná (Baraná & Co, Baraná Trio, Elektro Shaman, Şarap / Wine, Xenopolis med Ceylan Ertem). Deretter, fra 2013 til 2018, hadde han med sin egen Horizon Trio, med den tyrkiske vokalisten Sanem Kalfa og den rumenske fiolinisten/gitaristen George Dumitriu. Fra 2013 har Kamperman ledet HOT Het Orgel Trio hvor han samarbeider med bassisten Dion Nijland og organisten Berry van Berkum, som har spilt samtidsjazz i kirker. I 2021 lanserte han City Maps, en musikalsk reise gjennom en imaginær by (med Bart Maris, Jorrit Westerhof, Dion Nijland og levende bilder av Henrietta Müller).
Siden 2013 har Steven Kamperman komponert vokale og instrumentale klassiske verk, som det prisbelønte Roodhapje (YAMA 2016 Best Opera), hans anerkjente Hildegard Opera (Wynanda Zeevaarder, Marc Pantus og Wishful Singing), og et nytt partitur for Fritz Langs stumfilm fra 1921, Der müde Tod (Wishful Singing, online via nettstedet deres).
Suiten Maison Moderne er inspirert av maleren og arkitekten Theo van Doesburg, en svært innflytelsesrik skikkelse i 1920-tallets europeiske kunstscene (De Stijl, Bauhaus, Dadaismen). Kamperman komponerte musikken under et fire måneders opphold i Maison Van Doesburg i Paris i 2023 og spilte den inn der med noen av Nederlands og Frankrikes beste improvisatorer: fiolinisten Oene van Geel, pianisten Albert van Veenendaal og gitaristen Paul Jarret. Musikken balanserer mellom jazz og samtidsmusikk, med et spenn fra kammermusikk til rock. Den tar lytteren med på en musikalsk omvisning gjennom huset, fra ‘L’entrée’ via ‘Grand atelier’ til maskinene i varmerommet i ‘La Chaufferie.’ Innimellom er det intermezzoer om viktige hendelser i Van Doesburgs liv, som vennskapet med maleren og danseren Piet Mondrian.
Så kan man jo spørre seg om dette er musikk vi skal skrive om på salt peanuts*? Musikk som kanskje er mer samtidsmusikk enn jazz, og hvor uttrykket egentlig hadde passet best om vi var i Maison Vab Doesburg i Paris og vandret rundt i gangene med musikken i ørene. Men salt peanuts* skal skrive om det vi kaller «sterk musikk», og da er det ingen tvil om at dette er en plate som bør omtales.
Klarinett, bratsj, el.gitar, perkusjon, piano og el.bass som instrumentering kan oss lytteren og musikken i mange retninger. Og her merker jeg raskt at jeg kan like den retningen det tar. Kamperman er en utmerket klarinettist som kan høres litt ut som Don Byron på noen av hans første (og beste) plater. Han er en utmerket tekniker, og hans improvisasjoner er velformulerte og spennende. Bratsjspillet til Oene van Geel er utmerket i sammenhengen, og det er spennende med el.gitar inn i lydbildet, og van Veenendaals pianospill er fremragende.
Dette er blitt en plate hvor det nesten kreves at man ser bilder foran seg. Men lukker man øynene, så kan man fremskaffe en rekke bilder ut fra den musikken vi får servert. Innimellom litt avansert, kanskje, men 11 «strekk» som fascinerer og som gjør at jeg neste gang jeg er i Paris, vil jeg oppsøke Maison Van Doesburg med denne musikken i ørene. Spennende og kreativt!
Jan Granlie
Steven Kamperman (clarinets, percussion), Oene van Geel (viola), Paul Jarret (electric guitar), Albert van Veenendaal (piano, bass guitar)
