Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

SUSANNE ALT

«Royalty For Real»
VENUS TUNES, ALT033

Når man lyder etternavnet Alt, er det kanskje ikke så merkelig at man blir saksofonist. Susanne Alt er saksofonist, komponist, DJ og produsent bosatt i Amsterdam.Hun ble født i 1978 i Würzburg i Tyskland, i et musikalsk foreldrehjem, og hun studerte klassisk saksofon ved Meistersinger-Konservatorium Nürnberg (1993-1996) og vant Siemens-prisen for unge talenter (1996).Som 18-åring flyttet hun til Nederland for å studere saksofonspill ved konservatoriene i Hilversum og senere Amsterdam (1996-2000).Hun fortsatte studiene ved Universität der Künste Berlin (2000-2003).

Siden 1999 har hatt sin egen kvartett, men hun var også en av de første musikerne som spilte live med DJ-er ute på klubber i Amsterdams natteliv.

I 2004 debuterte hun som produsent med utgivelsen Nocturne på sitt eget plateselskap, Venus Tunes, etterfulgt av flere album. I 2015 ble hun spurt av en booker om hun også kunne være DJ, og som en spøk svarte hun ja. Til sin store forferdelse oppdaget hun at dette svaret fikk konsekvenser, hun har nettopp fått sin første bestilling som DJ! Dette førte til en utvidelse av hennes karriere, og også hennes sett med kun dj (uten saksofon) ble etterspurt. Hennes erfaring innen dansemusikk inspirerte etableringen av Venus Tunes Live, en live-akt kun for kvinner med musikere som også var DJ-er.

Fra 2016 fokuserte hun mer på danseutgivelser på plateselskapet hennes og har siden levert en månedlig gjestemiks på radio Freak31.

Ved siden av sine egne prosjekter er hun en ettertraktet gjeste- og sesjonsmusiker, og samarbeider med artister som Fred Wesley, DJ Spinna, Opolopo, Johan S, Hardsoul, DJ Maestro og Wicked Jazz Sounds og mange flere. Som saksofonspiller dypt forankret i jazz, funk og soul, omfavner hun de mange musikalske mulighetene til en dj/produsent, og strekker seg ut i elektronisk musikk, spesielt alt som er sjelfullt, funky og dypt.

Så her møter vi en saksofonist med mange jern i ilden. På hennes nye plate spiller hun selv alt- og tenorsaksofon pluss fløte, James Hurt spiller Fender Rhodes og piano, Gerald Cannon spiller bass og Willie Jones III tar seg av trommespillet. I tillegg medvirker Robert Glass på perkusjon på et par låter. Av de sju låtene er fem komponert av Alt, mens åpningssporet, «Roy Allan» er skrevet av trompeteren Roy Hargrove, som platen også er tilegnet, det nest siste sporet, «The Nearest Of You» er komponert av Hoagy Carmichael og Ned Washington.

Og allerede fra start forstår vi at dette er jazzmusikk som ligger helt i utkanten av hva vi vanligvis bruker tid på her på salt peanuts*. Og at en av hennes tidligere utgivelser hadde tittelen How To Kiss, får oss ikke akkurat til å mene at dette er en plate for oss. Men Alt har valgt å utfordre oss, og sende oss utgivelsen, så da møter vi henne med nyrensede ører og åpent sinn.

Førstesporet1 «Roy Allan» er en helt ok komposisjon, som her får en litt funky og pop-aktiv behandling. Men det er noe med produksjonen jeg godt kan like. Med kontrabassen langt framme i lydbildet, og med fint og kreativt bass-spill, godtar vi det litt for glatte Fender Rhodes-spillet, som gjør alt det kan for å tvinge musikken inn i et litt for «lettbeint» landskap.

Og slik fortsetter det egentlig gjennom store deler av utgivelsen. Jeg vet ikke hvor mange som husker den nederlandske saksofonisten Candy Dulfer fra 90-tallet. Men gjør du det, og likte det hun leverte, så vil Alt absolutt være noe for deg.

Personlig synes jeg musikken blir altfor glatt etter min smak. Men Alt er en helt ok saksofonist innenfor den musikken hun fremfører. Og spesielt synes jeg bass-spillet og produksjonen med bass såpass langt framme i lydbildet fungerer godt. Og aller best låter det i de låtene hvor Hurt spiller piano («Bel Air Bop» og «The Nearest Of You»). Da synes jeg bandet låter slik de skal, og i disse låtene beviser de at de kan spille «skikkelig» jazz på et svært anstendig nivå. Men i de andre låtene synes jeg musikken blir litt for «enkel» og altfor mye går i retning pop og litt lettbeint funk til at jeg faller helt for det som serveres.

Jan Granlie

Susanne Alt (alto saxophone, tenor saxophone, flute), James Hurt (Fender Rhodes, piano), Gerald Cannon (bass), Willie Jones III (drums), Robert Glass (percussion)