Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

SYMPHONIC JAZZ ORCHESTRA

«Looking Forward, Looking Back»
MACK AVENUE MAC 1102

Noe av den minst interessante musikken jeg kan tenke meg, ved siden av synthpop, danseband og et par andre kategorier, er når store, mektige og svulstige symfoniorkestre gjør jazz.

Men hva jeg mener om den saken, har ikke plateselskapet Mack Avenue, Symphonic Jazz Orchestra eller dirigenten Mitch Glickman brydd seg noe om, da de gikk i studio i California den 19. januar i år.

Her får vi servert «Dark Wood: Bass Concerto for McBride» av George Duke, med fullt symfoniorkestyer pluss bassisten Christian McBride, pianisten John Beasley og trommeslageren Marvin «Smitty» Smith. Og det er svulstig, men de redder seg godt inn ved å invitere den «symfonien» er skrevet til, nemlig bassisten Christian McBride, til å fronte de fire satsene. Han spiller strålende foran symfoniorkesteret. Det samme gjør pianisten Beasley.

Derfra går vi over til «Symphonic Captain’s Journey» av gitaristen Lee Ritenour, i et arrangement av Gordon Goodwin, Dave Grusin og Lee Ritenour, med komponisten som gjest på gitar, Dave Grusin på piano, Christian McBride på bass og Chris Coleman på trommer. Og her synes jeg det blir verre. Vi får to «satser», «Calm» og «Storm», og det hele ligger i et litt for glatt jazzrocklandskap, som vi kjenner altfor godt fra de senere års vestkystmiljø i USA.

Så rundes det hele av med klassiskeren over alle klassikere, når det gjelder jazz og symfoniorkestre. Vi får George Gerswins originale 1924-versjon av «Rhapsody In Blue», med et litt mindre symfoniorkester (den originale oppsetningen med 26 musikere), og med Bill Cunliffe på piano, Robert Hurst på bass og Peter Erskine på trommer.

Orkesteret og solistene gjør en fremragende jobb i dette verket. Her får vi den akkurat slik Gerswin hadde tenkt seg den, og selv om det ikke er så mye jazz i denne versjonen, så blir denne høydepunktet på en litt kjedelig og intetsigende plate.

Jan Granlie

Christian McBride (b), Robert Hurst (b), John Beasley (p), Dave Grusin (p), Bill Cunliffe (p), Marvin «Smitty» Smith (dr), Chris Coleman (dr), Peter Erskine (dr), Lee Ritenour (g), Symphonic Jazz Orchestra

Skriv et svar